når jeg var ung og singel hadde jeg ganske bra styring på hva jeg kunne drikke uten å gå over streken... jeg var billig i drift også
så fikk jeg barn og hypothyreose, og jeg mistet evnen til å bli full... det virket i alle fall slik. ei halvflaske på fest var ikke noe problem jeg var i fin form hele kvelden, ble aldri full, bare lett brisen og var alt annet enn billig i drift...

så kommer barn nr to... stoffskiftet går i t aket og blir utrolig ustabilt. dosen må justeres gang på gang, men kroppen stabiliseres ikke...
nå har jeg mistet evnen til å kjenne når jeg er i ferd med å få for mye... og desverre gjenfått evnen til å bli full :(
je blir stupfull og fort. en gang våknet jeg, fortsatt på opptur og med en forferdelig hjertebank. ble skikkelig redd jeg :(

spørsmålet er om det er normalt for oss å slite med slike ting?
noen som har råd til hvordan jeg skal klare å kjenne hvor grensa går? målæremeg dette på nytt hver gang føler jeg...