kjenner den følelsen ja :(
føler meg paranoid innimellom... tror alle vil mitt verste og snakker om meg bak ryggen min :( de gjør sikkert ikke det, men...

har noen erfaringer med folk som har stemplet meg og det setter spor gitt...

takler ikke å dra ut heller, til min manns store fortvilelse. jeg hater å sitte å konversere med folk. blir bare dårlig av det :( føler meg dum og teit og klarer ikke å komme på noe å si.

om jeg er så "heldig" åkomme over et emne jeg vet noe og husker noe om, så kjeder jeg folk ihjel med å snakke om dette hele tiden...får ikke stoppet liksom.

jeg er blitt forferdelig asosial av denne sykdommen, lurer på om jeg noengang klarer å få tillit til meg selv og andre igjen :(