Det høres flott ut. Men samtidig litt nederlag. Jeg vet liksom ikke lenger hvor mye det er realistisk at jeg skal klare.

Men det er godt å ha i bakhånd. Akkurat nå får jeg se hvordan det går med medisiner fremover blir jeg uten lenge så går det til h... og vil nok ta lang tid å komme opp igjen.

Det hadde vært deilig da, men jeg trenger nok tid til å akseptere at jeg ikke er som før. Det er en slags sorg liksom.