Forstår meget godt frustrasjonen din. Jeg har hatt den selv og har snakket med mange som ikke møter kunnskap og forståelse dem man regner med kan dette når man er syk.
Jeg tror rett og slett det er fordi det er en sykdom som har overvekt av kvinner - og menn stort sett har vært behandlere. De kvinner som idag er behandlere skulle man tro var bedre enn det de viser seg å være.
Hvorfor vet jeg ikke.
Så det var jo ren frustrasjon som drev meg til å slutte. Det var etter vel ett år og jeg sluttet i 12 uker. Da var TSH=160 og fT4=0 og jeg hadde enorme symptomer. Hadde "luftputer" under føttene og forstoppelse deluxe.
De symptomene forsvant fort. Jeg tok store dagsdoser ei uke og dobbelt doser ei uke til og så normaldosen. De andre symptomene og den dårlige psykiske tilstanden ble egentlig bare verre og verre alle de 16åra jeg var på Levaxin.
Men dette gjelder jo bare meg - ikke deg. Erfaringer er selvopplevde hendelser og det går ikke å tilegne seg andre sine, eller bruke andres som sine egene.
Likevel får jeg prøve å råde deg til å fortsette med levaxinen. Om du absolutt må prøve noe, så ikke sett dosen helt til null da iallfall ?