Når labben finner instrumentets referanseverdier brukes overskuddsblod fra pasienter man antar er uten stoffskifteproblematikk.
Det kan være fra undersøkelser som ikke har krevd så mye blod, feks kolesterolmålinger og andre screeninger.

Med den kjennskap vi har til stoffskiftesykdom og øvrighetens vurdering av denne, skulle det ane meg mye om det ikke snek seg med en eller annen av oss likevel ? Noen av oss blir jo til tider vurdert friske.......

Og det endrer jo sagen betydelig sagde manden, han sagede i spiger.
Vel, vi er jo ikke så mange, så kanskje vi ikke er fler enn at vi blir skalet vekk blandt de 2,5% i den høye og lave ende.

Men.
Er det mot det ideelle gjennomsnitt vi er best tjent med å bli målt ?
Er vi ikke best tjent med å bli vurdert etter våre symptomer og at man finner de symptomdannende årsaker, og retter dem ?
Og til det bruker det middel å rette dem med som er best egnet (uten å skjele til inngåtte avtaler med multinasjonale firmaer, regjeringer og det som verre er)
Spiller det i det heletatt noen rolle for deg og meg hvordan det idelle gjennomsnitt har det ?
Og er det ikke en ansvarsfraskrivelse man er vitne til, når vi sammenliknes med dem ?
Et ansvar har vel behandlermiljøet ? Et lite moralsk et ?

Vi vil behandles som mennesker, og det syns jeg nok du Thomas tydeliggjør at mangler.
Hvor er menneskeligheten mitt oppe i det du strever med ?
Hva er så menneskelig ved å overlate til et sykt menneske å finne ut av hva han feiler ?
En sykdom som en som har nerver nok til å kalle seg spesialist vet at nettopp belaster evnen til å stå på i dagens dont.

Så fra meg får du bare godkjent Thomas - jeg ønsker at du vil ha ork nok til å fortsette.

Om målingene fra 97.
Jeg mener jo at de symptomer du ga den gangen må måles mot blodprøveresultatet du avga.
Om dette var Euthyreot og symptomene likevel peker på lavt stoffskifte - så må man gå videre for å kartlegge nettopp stoffskiftet. Det finnes utrolig mange flere måter å finne ut det på enn å stikke en nål i armen.
Ved å følge resultatene mener jeg at resultater også kan oppnås.

Å starte en behandling for å se om pasienten blir bedre, mener jeg er en snarvei som man ikke kan gripe til før alt er undersøkt.