Mange symptomer over lengre tid, kan noen hjelpe?

[Kenneth&Lisa]

Dette kommer til å bli langt, dere er advart.
Min samboer fikk diagnosen lavt stoffskifte i 2005. Da hadde han i lengre tid følt seg veldig trøtt og slapp, orket "ingenting"
Han var da 26 år. Hans mor har også lavt stoffskifte.
Vi hadde da ett år gamle tvillinger, samt to litt eldre barn. Han startet i ny jobb, som innebar mye fysisk jobbing, og en del stress.
Første gang han ble sykemeldt etter diagnose og opptraping av medisiner, var vel i 2007. Han begynte å føle seg svimmel, trøttere, slapp, og sliten.
Han ble sykemeldt i noen uker, og levaxindosen ble økt.
Han kom seg tilbake på jobb, og det gikk en stund, før han ble langsomt dårlig igjen.

Høsten 08 var det stopp. Han var sliten,-utslitt,-slapp, trøtt, skjelven i hele kroppen, mye svimmel, mye hodepine.
Sykemeldt fra nov-08. Legen har tatt alle mulige tester, og han har vært hos stoffskiftespesialist. Han får noe mer medisin enn prøvene tilsier, fordi legen mente at noen må ligge over nivået for å fungere greit. Han tar nå 125 mg levaxin daglig.

Han er fortsatt sykemeldt fra jobb. Han har noe varierende dagsfom, men jevnt over er han dårlig. Han sier at hodet føles "klarere" nå, men kroppen orker ingenting. Han sover mye, og når han har stått opp, sitter han stort sett i so**** resten av dagen. Han har også snudd døgnet en del, sitter oppe til 3-4 på natta. Aller verst er det hvis vi f.eks drar til kjøpesenter, da er han så svimmel at han går å holder seg fast i hyllene...

Dette er selvsagt vanskelig for oss alle. Vi har jo fire ganske små barn, og også livet her hjemme er med andre ord hektisk. Ungene synes det er trist at pappa ikke orker dem, og selv har han dårlig samvittighet både overfor meg, ungene og jobben.
Han begynner å bli nesten desperat, vi har prøvd healing til og med, som han ble litt bedre av.

Legen sier nå at det er lite eller ingenting de kan gjøre for han.
Hun mener det er stor sannsynlighet for at han er utbrent, siden han har blitt flinkere i jobben har han også fått mer ansvar, og jobber sjeldent under 12 timers dager. Kombinert med full fart hjemme kan jo det bli mye for noen og enhver...
Legen har også nevnt at det kan være mulig at han har ME...

Dette er så tøft for oss alle. Vi skulle så gjerne hatt vår glade, aktive kjæreste og pappa sånn han var før.

-Er han utbrent?
-Har han ME?
-Eller kan alt dette ha sammenheng med stoffskifteproblematikk?

Ingen av oss er særlig beleste på området, så da vi hørte om dette forumet, tenkte vi at vi måtte i allefall prøve å høre med de som kan mer, om de kan synse litt.

[Anisa]

og når han har stått opp, sitter han stort sett i en sofa resten av dagen. Han har også snudd døgnet en del, sitter oppe til 3-4 på natta. Aller verst er det hvis vi f.eks drar til kjøpesenter, da er han så svimmel at han går å holder seg fast i hyllene...

Legen sier nå at det er lite eller ingenting de kan gjøre for han.
Hun mener det er stor sannsynlighet for at han er utbrent

-Eller kan alt dette ha sammenheng med stoffskifteproblematikk?

Jeg mener, at det har en sammenhæng med stofskiftet. Denne typer beretninger har vi læst mange af her på Sonjas.

Andre kommer sikkert med flere svar til indlægget, men forinden kan du prøve at læse denne tråd: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=7950 om aldosteron - og ellers studere nøje indholdet af underforummet Binyrer. Jeg er sikker på, at du finder oceaner af lighedspunkter med din mands tilstand i forummet "Binyrer".

Mange af de symptomer du beskriver er samtidigt skoleeksempler på binyretræthed, der sædvanligvis følger i kølvandet på Levaxinbehandlet hypothyreose. Et overset af læger, store problem for mange stofskiftesyge.

Du kan også læse indlæg af Gisa, også en ægtefælle til en stofskiftesyg mand og hvor det ser ud til, at deres situation ligner meget jeres: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=6681 og så er det chino, en mand, hvis kæreste vist også blevet stofskiftesyg: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=6920 .

God bedring med din mand

[Kenneth&Lisa]

Binyre-tester (aner jo ikke hva dette heter) er tatt, alt skal være ok.
Skal lese på linkene, takk for hjelpen.

[Anisa]

Binyre-tester (aner jo ikke hva dette heter) er tatt, alt skal være ok.

Kære Kenneth&Lisa

Det kommer an på, hvilken test og på hvilken måde den/de er taget, før man kan regne resultaterne for pålidelige.

Om dette skriver Merete på sin hjemmeside:

"Hormonlaboratorier foretar prøver på kortisol og ACTH. Disse taes kl. 08.00 og 20.00. Kortisolprøven kl. 08.00 bør taes basalt (dvs. før du så mye som rører på deg etter at du har våknet om morgenen). Du må be legen om å få prøven kl. 20.00 da dette ikke er rutine.
Kortisolnivået skal synke utover dagen, derfor er det viktig at kortisol måles i det minste 2 ganger på en dag. Hvis binyrene er stresset oppheves ofte døgnvariasjonen. Dette vil man se når nivåene måles morgen og kveld.

Binyrene produserer kortisol etterhvert som kroppen trenger det, så når du må stresse rett før en test, så vil binyrene også stresse med å produsere kortisol. Nivået av kortisol om morgenen bør være ca. 3 ganger så høyt som nivået ved midnatt. Hvordan skal man få en riktig måling på dette når man må stå opp, kle på deg , spise og ta bussen/bilen til sykehuset for å få tatt prøven? Man bør faktisk ta det med ro dagen før en slik test skal gjennomføres, i tillegg til at man skal være i ro den dagen man tar testen.

Saliva tester kan være mer effektiv når det gjelder å teste binyrefunksjonen. Alt du gjør er å spytte ned i reagensrør 4 ganger i løpet av en dag, og så sende den til et laboratorium i USA. Denne testen er forholdsmessig dyr, og kommer på rundt kr.1000,-.

Som med alt annet som er nytt på markedet er det en del diskusjon om hvor pålitelig Saliva testen er, men holistiske leger (lege/homeopat) bruker disse, og mener de gir et riktigere bilde av kortisolproduksjonen over en hel dag. ROAS - undersøkelsen har også beskrevet dette." Læs mere her.

Mon ikke man kunne kontakte ROAS for gode oplysninger om netop bedste tests ved mistanke om binyresvigt?

[Hildemor]

Kan han være overdosert? Jeg synes mange av hans symptomer høres ut som meg når jeg er hyper. Be han sjekke pulsen sin når han blir svimmel og må holde seg fast. Går det for fort er han sannsynlig hyper. Har du noen prøveresultater kanskje?

Utbrent er selvsagt heller ingen umulighet, du nevner at han jobber mye og har en dårlig døgnrytme. Det er ingen spesielt bra kombinasjon dessverre, men dette er dere sikkert klar over. Kanskje litt redusert arbeidstid kan gi dere noen svar, hvis det lar seg gjøre. Vel, det bør la seg gjøre, helsa bør komme først!

Ellers vil jeg bare si at jeg selv er svært sensitiv når det kommer til å spise nok og ofte for å holde blodsukkeret mitt stabilt. Gjør jeg ikke det blir det fort ubehagelig å løpe rundt på feks kjøpesenteret. Og svimmelhet, skjelven er gjerne et symptom på at nå må jeg få i meg noe fortfort.

[Vigdis]

Hei Kenneth&lisa Jeg har også lavt stoffskifte. Jeg var svimmel noen uker etter at legen mente dosen av Levaxin var for høy. Jeg gikk ned i dose, følte meg dårligere og dårligere og mer og mer svimmel. Legen mente det var virus.

Jeg har nå gått 8 dager på Armour. Kuttet helt ut levaxin.

Svimmelhet er borte.
jeg har vært en "potetsekk" og "Pudding", altså helt utslitt hver kveld. det holder på å gi seg.

Jeg kjenner LYST!
Jeg kjenner ENERGI! Og det varer utover kvelden.
Før begynte jeg å lengte etter seng, dyne og sove fra kl 17 på ettermiddagen. Og alle prøver var helt ok i følge legen.

Jeg har vært forferdelig frossen, jeg kan ikke huske hvor lenge.
Nå er jeg varm, hendene mine er varme, jeg kan sitte inne i vanlig stuetemperatur og ha på en bomullsgenser. For en uke siden satt jeg med ulltrøye, to gensere og ullteppe rundt meg. Og frøs alikevel! Fordi stoffskiftet mitt var i ubalanse.

I mange år har mannen min klaget på at han sier ting, og jeg "hører ikke etter". Men alt var glemt med en gang han sa noe!

Jeg har hatt meget ubehagelige leddsmerter i fingrene.

Nå kjennes fingerene helt ok ut.

Jeg er også veldig ny her, Kenneth&lisa!

Men jeg tror som mange sier at legene ikke vet og kan.

Og vi må lære kroppen vår å kjenne, lære symptomer slik at kroppen får den dosen med thyroxinhormoner den trenger.

Det kan godt hende at ikke alt vil være så flott som alt kjennes akkurat nå alltid.
Men nå tror jeg at min lege tok feil.

Og at jeg gjorde rett i å ta en sjanse og teste ut Armour.

Lykke til! Ikke gi dere!

[Kenneth&Lisa]

Har ingen resultater her, kan be om at fastlegen sender med hjem neste gang han skal dit. Tusen takk, alle som har svart, og sendt PM. Vi gir ikke opp håpet, og allerede har vi fått noen aha-opplevelser.
Ang dette med binyrer igjen, de har tatt en gang kl 8 og kl 20, denne skal tas igjen i morgen, da legen så at morgennivået var noe høyt. Etter hva jeg forstår her, så SKAL det jo faktisk være høyere på morgenen. Legen sa også at det høye nivået på morgenen skyldtes stress.

Spesialiste på stoffskifte som vi var hos, var ikke særlig mye til hjelp, tror jeg, siden han sendte svar tilbake til legen og skrev "uforklarlig tretthet" i papirene, og at medisin var bra justert, og alt var bra.
Og siden da fastlegen selv føler seg usikker på dette, så er det helt klart at vi skal gå videre til spesialister som vi har fått anbefalt her inne.
Ingenting skal være uprøvd!

[Hansen]

Uforklarlig tretthet.
Jeg har også vært på Aker og undersøkt binyrefunksjonen.
Synacten test foregår ved en innsprøytning av det styringshormonet som setter fart i produksjonen der.
Så måler men effekten etter et kvarter.

Men forut for det viste blodprøver at jeg hadde lav morgenkortisol og høy kveldskortisol. Altså omvendt av det normale.
Det forklarte man med at labben hadde forbyttet prøvene - og tok testen omigjen en mnd. senere. Da var de også "forbyttet".

Synactentesten var ok, og man gjorde ingenting med det faktum at døgnvariasjonen på kortisol var motsatt.

Uforklarlig tretthet.
Jo - den fikk jeg i mange år, og hver gang jeg orket å fremstille meg for undersøkelse, og uansett hvilken det var.
Jeg var ikke istand til å tenke over dette da, noe som sikkert skyldes at behandlingen jeg fikk virket for dårlig.
Kankje ville det vært bedre om jeg hadde hatt med meg noen.......

Så hvorfor u-forklarlig ?
Forklarlige fenomener er beskrevet i læreboka. Det er ikke de uforklarlige - selv om de finnes.
Det som i klar tekst sies, er at det ikke kan skyldes noe innen mitt fagfelt, fordi det står i boka at når blodverdiene er bra, så er pasienten det også.

På stoffskiftefronten kalles tilstanden kalles euthyreot.
Det betyr at alle blodprøver av stoffskiftehormoner er innenfor de grensene man i gjennomsnitt finner i en antatt frisk befolkningsgruppe.
Liknende finnes i alle fagfelt.

Faller du bare litt utenfor, eller har målte blodverdier som for deg kan være feil, men at verdien ligger innenfor et definert normalområde ligger du dårlig an.....

[Thomas W H]

På stoffskiftefronten kalles tilstanden kalles euthyreot.
Det betyr at alle blodprøver av stoffskiftehormoner er innenfor de grensene man i gjennomsnitt finner i en antatt frisk befolkningsgruppe.
Liknende finnes i alle fagfelt.

Faller du bare litt utenfor, eller har målte blodverdier som for deg kan være feil, men at verdien ligger innenfor et definert normalområde ligger du dårlig an.....

Kan jeg falle innenfor denne, tro? Jeg hadde normale stoffskifteprøver i 1997, men, kanskje ikke alikevel?

[Hansen]

Når labben finner instrumentets referanseverdier brukes overskuddsblod fra pasienter man antar er uten stoffskifteproblematikk.
Det kan være fra undersøkelser som ikke har krevd så mye blod, feks kolesterolmålinger og andre screeninger.

Med den kjennskap vi har til stoffskiftesykdom og øvrighetens vurdering av denne, skulle det ane meg mye om det ikke snek seg med en eller annen av oss likevel ? Noen av oss blir jo til tider vurdert friske.......

Og det endrer jo sagen betydelig sagde manden, han sagede i spiger.
Vel, vi er jo ikke så mange, så kanskje vi ikke er fler enn at vi blir skalet vekk blandt de 2,5% i den høye og lave ende.

Men.
Er det mot det ideelle gjennomsnitt vi er best tjent med å bli målt ?
Er vi ikke best tjent med å bli vurdert etter våre symptomer og at man finner de symptomdannende årsaker, og retter dem ?
Og til det bruker det middel å rette dem med som er best egnet (uten å skjele til inngåtte avtaler med multinasjonale firmaer, regjeringer og det som verre er)
Spiller det i det heletatt noen rolle for deg og meg hvordan det idelle gjennomsnitt har det ?
Og er det ikke en ansvarsfraskrivelse man er vitne til, når vi sammenliknes med dem ?
Et ansvar har vel behandlermiljøet ? Et lite moralsk et ?

Vi vil behandles som mennesker, og det syns jeg nok du Thomas tydeliggjør at mangler.
Hvor er menneskeligheten mitt oppe i det du strever med ?
Hva er så menneskelig ved å overlate til et sykt menneske å finne ut av hva han feiler ?
En sykdom som en som har nerver nok til å kalle seg spesialist vet at nettopp belaster evnen til å stå på i dagens dont.

Så fra meg får du bare godkjent Thomas - jeg ønsker at du vil ha ork nok til å fortsette.

Om målingene fra 97.
Jeg mener jo at de symptomer du ga den gangen må måles mot blodprøveresultatet du avga.
Om dette var Euthyreot og symptomene likevel peker på lavt stoffskifte - så må man gå videre for å kartlegge nettopp stoffskiftet. Det finnes utrolig mange flere måter å finne ut det på enn å stikke en nål i armen.
Ved å følge resultatene mener jeg at resultater også kan oppnås.

Å starte en behandling for å se om pasienten blir bedre, mener jeg er en snarvei som man ikke kan gripe til før alt er undersøkt.