Håper det ikke gjør noe at jeg svarer her selv om det er noen år siden sist det ble skrevet her. Jeg har lest din historie og måtte felle noen tårer, for noen prøvelser du har vært igjennom! Jeg ville bare si at jeg setter pris på å få lese det, og jeg har full forståelse for, og deler din forakt for legestanden. Jeg har selv vært igjennom mye, og mine ulike plager - som forøvrig gjorde meg 100% invalid i noen år, ble ikke tatt på alvor av legene, de kunne ikke finne ut av hva som feilet meg, og de var heller ikke interessert i det og ville ikke høre mine teorier. I begynnelsen prøvde jeg mange behandlinger som gjorde meg verre, fordi jeg gjorde som legene sa. Det var ikke før jeg begynte å lytte til min egen kropp, i stedet for det legene mente, at jeg klarte å sakte, men sikkert, komme inn på den veien som etter hvert har ført til at jeg har blitt mye bedre.

Jeg ble alvorlig mobbet fra jeg var 7-12 år, i den grad at jeg var livredd hver dag. Jeg har mange ganger de senere år tenkt på om dette kanskje kunne være starten på mine plager, og at jeg kanskje allerede da hadde slitne binyrer pga. daglig redsel og stress. Mobbingen ble dessuten ignorert fra alle rundt meg, så jeg var ganske ensom i de årene. Jeg ble imidlertid ikke syk før jeg var 23 år og hadde fått mitt første barn. Behandling for lavt stoffskifte fikk jeg ikke før jeg var 36, så det var noen tøffe år i mellom der...

Jeg har også alltid hatt en indre kraft som hver eneste gang har løftet meg opp og gjort at jeg hele veien har kjempet, så jeg tror årene hvor jeg ble mobbet gjorde meg sterkere.

Jeg må bare legge til at det som mest av alt gjør at jeg forakter legestanden, er at man hos de fleste leger blir sett på som en idiot hvis man har søkt opp relevant informasjon fra Internett om sine plager. Det spiller ingen rolle om det er seriøs forskning, man blir likevel av de fleste leger sett på som om man bruker "Dr. Google"...og med en "ovenfra og ned"-holdning fra legen. Det har flere ganger skjedd meg at leger har skrevet i journalen "på pasientens eget ønske", fordi jeg f.eks har bedt om blodprøver de mener er unødvendige.

Takk igjen for at du har hjulpet meg, i dag har jeg hatt en veldig god dag på grunn av dine råd Og ikke minst hjelper du også min sønn, og faktisk også min mor ved at jeg deler videre mine erfaringer med henne.

Takk, Anisa