Jeg synes det hadde vært interessant om vi så nærmere på argumentet til Omdal, og Birte Nygaard, om dette med T4 / T3 -ratio! Her er det masse kunnskapsrike folk, så det bør kunne gå an for oss å ha en saklig diskusjon om dette? Uten personkarakteristikker av Omdal/Nygaard?

De mener at ratio i grise-skjoldbruskkjertel, som brukes til framstilling av Armour, Erfa m.fl, er ulik den menneskelige. Omdal skriver i en artikkel i "Utposten" at mengden t4 og t3 i thyroid-tabletter skal være standardisert i en t4/t3-ratio på 4,2. Optimal t4/t3-doseringsratio for mennesker er ifølge Omdal antagelig på minst 7-10 (ifølge ETA guidelines 13-20). Nygaard mener at det er uheldig i forhold til hjerte, hjerne og skjelett å bli gående på for høy t3-dose.

Noen innlegg jeg har lest på utenlandske forum, etter å ha søkt på t4/t3-ratio, tyder på at det kan være avgjørende for medisinens virkning hvor høy denne ratioen er, og at det kan variere fra person til person hvor høy den skal være. Det kan også være en mulig forklaring på at noen ikke tåler naturlig thyroid.

Anisa skriver dette i tråden: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=11147
Ukyndige lægers hovedargument mod Thyroid-mediciner er, at grisenes skjoldbruskkirtler indeholder mere T3 end menneskers og det skulle være et argument MOD at ordinere "grise-Thyroid" for at undgå T3-overdose. Det er rent ud sagt - bullshit! T3 i "grise-Thyroid" er også proteinbundet og før den (T3) kan bruges i kroppens celler, skal også den først frigives fra proteinbindingen, hvilket "tager tid" og dermed forsinker virkningen, hvorimod det syntetiske T3 fra Liothyronin-tabletten går direkte ind i kroppens celler og ikke alene virker det syntetiske T3 med det samme, men også kommer ud af kroppen (halveres) meget hurtigere end T3 fra Thyroid-tabletten.
Andre som har synspunkter på dette?