Nå har jeg begynt å ta tak i ting.
Jeg har begynt å ta fatt de legene som har vært med på å ødelegge såpass mange år av livet mitt. Har sendt brev til den av dem som påviste at jeg hadde lavt stoffskifte og ga meg thyroxin for det, men som unnlot å opplyse meg om hva lavt stoffskifte var for noe. I brevet har jeg bedt vedkommende komme med en unnskyldning overfor meg, fordi han ikke ga meg tilstrekkelig informasjon om stoffskiftet. Som jeg har nevnt tidligere førte det til at jeg sluttet med tablettene, da jeg skulle ha oppfølging fra legen og legen hadde sluttet, og den nye legen ikke fulgte opp. Hadde jeg visst det minste om lavt stoffskifte, hadde jeg selvfølgelig stått på for å fortsette med medisinen.

Jeg skal også skrive et brev til den legen som overtok meg som pasient, uten å følge opp stoffskiftet. Jeg må bare få "ånden" over meg igjen først...

Vet jo ikke det hjelper noe som helst. Jeg er i alle fall sikker på at ingen av dem husker meg, så de må nok lete litt i journalene først. Hvis de i det hele tatt gidder å svare meg, da.

Hvorfor jeg har gjort dette? Jo, for min egen del må jeg få plassert skylda der den hører hjemme. Når jeg opplever smerter og plager hver eneste dag og som jeg vet kunne ha vært unngått hvis bare disse legene hadde gjort jobben sin, så må jeg gjøre noe med dette. Jeg orker ikke gå videre før jeg vet at disse legene har fått vite hva jeg mener. Egentlig er det tre leger jeg burde ha tatt for meg, men jeg får klare meg med disse to i denne omgangen. Den tredje legen er pensjonert og den delen av historien ligger mye lengre tilbake i tid, så det bruker jeg ikke tid på nå.