Akkurat nå er jeg på dag fire på Armour. De første to nettene sov jeg som en engel, de siste to har jeg nesten ikke sovet. Men jeg regner jo med at når det går seg til, kroppen venner seg til å få det den helst vil ha, og får riktig dose, så går alt så meget bedre. Så jeg sjokker rundt i en sløv døs og gjør nærmest ingenting.

Men: Når Armour forhåpentligvis begynner å virke, skal det bli spennende å se hvordan det er med psyken!

Jeg har også høydeskrekk! Når jeg kom opp på fjelltopper, måtte jeg legge meg ned, var helt overbevist om at fjellet kom til å skli ut, med meg på toppen!

Det er kjempespennende hvordan alt henger sammen! Vi er som en vakker vev, alle tråder tangerer hverandre og påvirker hverandre.