Kjære Sonja. Du har stor medfølelse fra de fleste av oss, for ikke å si alle, her inne på forumet, det kan du være 100 % sikker på.

Mange av oss har jo oppleve noe lignende når det gjelder leger som du. Jeg tror ifølge de symptomene jeg har at jeg har hatt lavt stoffskifte i mestparten av mitt liv, FT4 har ligget å duppet nede på de nederste tall når jeg har målt det, TSH ble jeg ikke ordentlig kjent med før etter at jeg ble mer bestemt på å finne ut av min sykdommen.

Ingen leger tok dette alvorlig før jeg i fjor fikk så mange symptomer at legen ikke kunne unngå å ta tingene alvorlig. Hadde forøvrig aldri tatt opp stoffskifteproblemene mine med min "nye" fastlege som jeg har har hatt 4-5 år.

Jeg spurte en av legene der jeg jobber, om hvordan de ser på det med stoffskifte og når FT4 ligger å "dupper" på det laveste. Han sa at har man mye plager så skal man ha medisin likevel, og det ga meg jo litt "blod" på tann. Resultatet er at jeg begynte med Levaxin i november -07. Dette er kanskje noe å tenkt på for de som sliter med stoffskiftet, nytter det ikke med den fastlegen man går til så kan man jo bytte lege til man finner en som vil høre på en. Vet man hvile prøver man skal ta og får kopi av verdiene, så har man noe å slå i bordet med hvis legen protesterer.

Mine plager har sannsynligvis fått relativt store konsekvenser og jeg er når 100 % sykemeldt, da jeg er plaget med enorm kraftløshet over lang tid. Den kan kommer og vare i en hel uke i strekk, er ofte sengeliggende 1 eller 2 dager og sover mye i en slik periode. Som jeg har skrevet før inne på forumet så kan kraftløsheten vare fra noen timer til dager, vet aldri hvor lenge. Har ha noen gode dager innimellom.

Legen min mener ikke at dette skyldes stoffskifte, men er psykosomatisk og har søkt meg til psykolog. Har fått tilbakemelding fra flere at jeg ikke skal slå meg til ro med det legen min har konkludert, så får se hva legen sier når jeg skal tilbake i mai.

Så, og si at vi er en forsømt gruppe pasienter er ikke noen overdrivelse og jeg er for så vidt enig med noe at du godt kunne ha sendt din historie til de legene som har forsømt deg så til de grader. Det jeg stiller spørsmål til, vil de se på det med alvor, eller vil brevet ditt bare havne i et arkiv. Jobbing i "det små" kan nok hjelpe akkurat DEN legen og kanskje noe av hans kollegaer, men det fineste ville jo være at det kunne komme alle til del. Og da tror jeg personlig at det må større "skyts" til. Noen av oss som har mot og krefter til å virkelig stå frem offentlig slik at en får satt skikkelig søkelys på dette? Jeg tror at det må bli en offentlig debatt til for å få noen forandring av landsomfattende grad på den måten vi blir behandlet på. Spørsmålet er hvem av oss er villig og har kunnskap nok til å klare en slik belastning.

De følgeplager som du, Sonja, forteller om er helt klart vanskelig å takle og at noen av dem skyldes leger, som jo er der for å hjelpe oss, er jo helt forferdelig. Du har min aller største sympati.

Overvekt er jo ikke noe som er ukjent for oss som har lavt stoffskifte, om det er mye eller lite så sliter vel de fleste av oss med det. Bland fem søsken så er jeg den eneste overvektige og jeg tror det skyldes stoffskifte.

Kjære Sonja og alle vi andre som sliter, vi må bare gjøre så godt vi kan for å holde humøret oppe selv om det er vanskelig noen ganger. Skjønner godt at du er sint, Sonja, og det er ikke lett å være blid når en har så mange plager du har og ser at det skyldes leger som ikke tar sitt ansvar alvorlig. Håper du likevel kan prøve å se at sinne ikke er av det helt gode for oss i lengda, så det er bare å fyre løs all frustrasjon her inne på forumet, få det ut, det tror jeg er den beste måten å få taklet dette på, så du igjen kan få noen gode dager.

Hadde du vært her skulle du ha fått en kjempeklem, men du kan betrakte det som om du allerede har fått den.