Normale verdier, fortsatt dårlig form.

[Evelina]

Jeg fikk betennelse i skjoldbruskkjertelen etter endt svangerskap for 6 mnd siden, men har i flere år fått oppfølging for stoffskifte pga at jeg lager disse antistoffene........
Iallefall ble stoffskifte høyt for så å synke igjen. Nå er det lavt. Begynte på Levaxin for ca 4 mnd siden. Startet på 50 microg 1 gang daglig. Ved forrige måling var stoffskifte lavt igjen og nå tar jeg 75 microg daglig.

Jeg er ikke inne i disse verdiene ser at mange her er det og dere er kjempe flinke som følger med

Jeg har mange av symptomene på lavt stoffskifte og akkurat nå føler jeg meg bare depp......vil bare ha tilbake gamle meg. Føler meg alltid uopplagt, trøtt, svimmel, vondt i hodet, press i hodet/ansiktet......øresus.....sviende øyne.....vonde ledd.....ja you name it! Slitsomt! Men det verste er hvor dårlig hukommelse jeg har. Korttidsminnet er helt ille. Og konsentrasjonen er ikke bra. Jeg henger ikke med. Klarer ikke å ta inn over meg lange setninger osv. Jeg er en passe smart person, gode ressurser og godt intellekt. Men akkurat nå føler jeg meg bare dum!

Huff, jeg er ny her og nå bare klager jeg......men ble så glad da jeg fant dette forumet for da kan jeg kanskje på tilbakemeldinger og dele erfaringer. Hypothyreosen er så ny for meg så jeg kjenner på alle syptomene og holder på å bli sprøøøø
Well, det var min klgerunde...sorry måtte bare ha det ut

Jeg er vel ikke alene om å bekymre meg over mine kognitive funksjoner? Blir det bedre etterhvert?

[Hansen]

Hei Evelina, og velkommen skal du være mitt oppe i all eledigheta.
Det kan vi antakelig ikke hjelpe med, men medfølende forståelse og opplysning om sykdommen er jo viktig.
Det er dessverre nødvendig at vi utdanner oss så godt som rå er i vår egen situasjon. Ellers blir vi bare overkjørt......

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

Antistoffer mot kjertelen har man ingen helbredende kur mot. Man lar denne kjertelbetennelsen bare gå sin gang og bruker sin klippetro på Levaxinens velsignelse til helbred, som en sovepute. (den gjør man som kjent ingenting på) I de fleste tilfeller ødelegges kjertelen gradvis i løpet av noen år, og en eller annen gang i den perioden blir man behandlingstrengende. Man får Levaxin for resten av livet.

I forbindelse med fødsler opptrer en variant av kjertelbetennelse som helbreder seg selv. Ofte med samme forløp som du over har beskrevet.
Man måler antistoffer med anti-TPO testen, men disse forsvinner av seg selv.
Kjertelen er da svekket og det tar tid å bygge den opp igjen til full produksjon. I den tiden trenger kjertelen at TSH er høy, ellers vil den ikke klare å bygge den opp igjen.
Det hele kan skyldes at kjertelens hormonproduksjon fordobles under svangerskapet, og skal jo ned til pari kurs igjen ved fødselen.
De som er på Levaxin før fødselen må fordobble dosen tidlig i perioden.
Dette vet man jo, så da håper jeg at fordi du hadde en uavklart situasjon at du ble NØYE fulgt opp med blodprøver !

Nå.
Hvis man skal vite hva som er best, må man jo vite nøyaktig hva som skjer. En nitid utredning er viktig.
Man må ta mange blodprøver ofte og jeg mener kjertelbiopsi er nødvendig.
Den er den eneste sikkre undersøklesen i situasjonen slik jeg ser det.

Du spør om det kognitive forbedres av en behandling ?
Og DET er jo problemet i dagens bahandling. En meget stor andel opplever ikke noen bedring. Jeg ble ikke bedre på Levaxin, og jeg er ikke særlig bedre på Tyroid behandling. Eneste gang jeg har merket en bedring i dette, var den gang jeg gikk på Levaxin og forsøkte Liothyronin i tillegg. (kunstig T3)
Men bedringen varte bare få dager.
Andre melder om varig bedring, og det er absolutt verd å forsøke.
Da skal man ha "normale" blodprøver og ta dette i tillegg.
Jeg mener man ikke trenger det for å forsøke, for man kan ikke vite på forhånd hvordan det vil virke på den enkelte.

Så håper jeg at du finner din vei ut av dette. Din egen vei.
Og at du finner deg tilrette og spør ivei

[Qa]

Jeg er vel ikke alene om å bekymre meg over mine kognitive funksjoner? Blir det bedre etterhvert?

Du er absolutt ikke alene der. Jeg sliter veldig med konsentrasjon og hukommelse. Da jeg sist jobbet i des. -08, husket jeg ikke hva jeg jobbet med før lunsj da jeg kom tilbake. Jeg måtte også lære meg den samme tingen om og om igjen, for jeg husket jo ikke hva jeg klarte å finne ut dagen før.

Jeg klarer heller ikke fullføre annet en lette bøker på gode dager, men helst bare ukeblader. Har ikke tall på alle de påbegynte bøkene jeg har. Jeg som alltid fullfører slikt. Kjøper fortsatt bøker da, så jeg har mye jeg ønsker å lese, en gang i fremtiden. For jeg håper da inderlig dette blir bedre.

Det jeg også merker er at jeg blir så tung i hodet/ vondt i hodet og tankene "kommer ikke frem" dit de skal. Føles som jeg mister dem underveis noen ganger. Det er når jeg har gjort for mye som krever tankearbeid.

JEg er også svært bekymret for om dette skal bli bedre eller ikke.

Kjenner forøvrig igjen de fleste andre tingene du forteller om også. Men jeg er fersking her inne, så du får sikkert svar fra de mer erfarne her inne.

[Evelina]

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

Ja regner med at det er det antistoffet jeg har Legen har tidligere informert meg om at jeg må etterhvert bruke Levaxin pga antistoffet. Jeg brukte ikke Levaxin under svangerskapet. Jeg fikk tyreoiditt etter svangerskapet. Dette første til først høyt stoffskifte, deretter normaliserte det seg og tilslutt ble lavt. Nå går jeg på Levaxin 75 microg.

Jeg leser for tiden "Hypothyreosen og meg" og det er jo en oppvekker....jeg kjenner meg igjen i så mye. Det er så ufattelig leit at man skal måtte vente så lenge på diagnose og behandling.....
Kjenner jeg blir deppis av å tenke på at jeg kanskje aldri blir som før. Jeg som alltid har vært kvikk og rask i hodet, energisk og full av liv. I dag føler jeg meg som en oppvridd skurefille.....sliten, trøtt og susete i hodet. Og absolutt ikke kvikk i hodet

Takk for svarene deres. De opplyser godt, vet ikke hvor oppmuntret jeg blir da he he
Jeg ønsker ingen å ha det på denne måten, men jeg er glad for at vi er flere i samme båt. Jeg håper at dere lever fint med sykdommen

[Qa]

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

Hvordan ting er meg meg vet jeg ikke noe om faktisk. Det ble oppdaget at jeg var på grenseverdier for 14 år siden. Har bedt om prøver innimellom, men alltid fått vite de var bra. Men hva det er vet jeg ikke for jeg har aldri tenkt så mye "på meg selv" her. I mellomste svangerskap var jeg lav (8, og det var faktisk en lege som diskuterte medisiner, men jeg ville ikke begynne på piller helt på slutten. Var kun en kort samtale, ingen forklaring eller noe. Etter det har jeg alltid fått høre alt er fint. Uansett hvordan jeg har hatt det. Først i desember har jeg startet med Levaxin.

Så jeg vet ikke så mye. Jeg er skikkelig "fersking".

Så det jeg mente med at jeg var lik deg var konsentrasjon og hukommelse, pluss de spesifikke symptomene du nevnte.

Var det mer oppklarende?

[Evelina]

Skikkelig fersk selv
Skjønte hva du mente jeg altså. Har du sånn trykk i hodet også? Det er det vemmeligstre av alt synes jeg....har tatt bilder av hodet for å utelukke noe alvorlig. Siden bildene var fine så regner jeg med at trykket kommer av stoffskifteproblemene. Håper det, for da vet jeg iallefall hva det kommer av. Det er så veldig mye som blir påvirket.

Det at du ikke husket hva du jobbet med før pausen osv. kan jeg kjenne meg igjen i altså. Jeg har riktignok ikke arneidet enda for jeg er i svangerskapsperm, men jeg mister tråden hele tiden. Flere ganger om dagen så reiser jeg meg for å gjøre noe, men innen jeg er i det andre rommet så er det glemt....skikkelig frustrerende. Føler også at jeg mister ordene mens jeg snakker. Jeg har alltid vært flink med ord, diskusjon og argumentasjon. Men nå føler jeg at jeg kommer til kort. Blæ! Dement som 30-åring

[Evelina]

Som ny her så lurer jeg på så mangt. Super happy for at jeg fant dette forumet

Jeg er så sliten hver dag. Totalt utmattet. Jeg har et barn på 8 mnd. I dag var vi på babykino og på besøk. Etter det var jeg helt pumpa. Hun er snill og rolig og jeg pleier ikke å bli sååååå sliten av en dag med henne.
Men de siste dagene nå så har det bare blitt verre.
Noen som har det sånn? Hva gjør dere slitne? Hvilken situasjoner er verst?

[Qa]

Det trykket du snakker om, er kanskje det jeg har hatt når jeg ikke har levd totalt i slow motion. I tillegg så har jeg hatt mye nytte av kiropraktor i forholdt til "hodepine" i alle type varianter. Jeg hadde aldri hodepine som barn, men har hatt alle typer snart tror jeg etter jeg ble "syk" for 2,5 år siden.

Tror kanskje det trykket du beskriver er det som er når man føler samtidig med at tankene ikke kommer helt frem der de skal. De går for tregt. Høres dumt ut, men føles sånn, når hodet er sånn.

Det er ofte når man ssnakker at det blir "den derre". Og hva "den derre" e.l. beskriver er aldri godt å vite.

En annen ting som jeg har når jeg er mest "blåst" i hodet er at jeg skriver som man snakker. Blir helt håpløst til tider.

[Qa]

Jeg gjørt svært lite hjemme. Slår til litt innimellom på gode dager, men middag f.eks. lager jeg ikke engang i mnd. Jeg er 100% sykemeldt. Jeg vasker klær (hender det hoper seg opp her også), ellers leverer og henter jeg ungene med bil. Og hjelper til litt om morgenen, men lite.

Når jeg har henta ungene, er stort sett resten av dagen på sofaen. Men utover det er jeg av og til på lunsj på formiddagen, og en dag i uka sitter jeg og ser på at minsten trener. 1 møte på kveld 1-2 ganger i mnd.

Dette er vel mer eller mindre alt jeg gjør. Så som du skjønner her skal det veeeeeeldig lite til før jeg blir sliten.

[Ninamor 74]

Hei Evelina!
Som småbarnsmor er det ikke lett. Er veldig slitsomt.
Du har for ikke lenge siden fått ett nytt familiemedlem, som trenger deg til alle døgnets tider. Jeg husker godt etter når vi hadde fått den første jenta vår, jeg var såååå sliten, ville sove men kunne ikke. Husker jeg sto på verandaen min en dag å regnet ut hvor lenge, mange år det var til jeg kunne legge meg ned på sofaen og ta en dupp uten at det hadde noe å si for de andre. Og da regnet jeg med at jeg skulle ha et barn til også, så jeg husker det ble uendelig lenge. Kroppen din har heller ikke funnet tilbake til seg selv etter 8 mnd, heller. Så jeg skjønner deg godt, og føler med deg. Og du er ikke alene.

Når jeg jobbet før jul jobbet jeg 60%. Klarte ikke mer. Da gjorde jeg så godt jeg kunne på jobb, men når jeg da kommer hjem er jeg dø-sliten. Men jeg kan ikke droppe å lage middag, men må inrømme at det blir ofte fort gjort. Er ikke mye laget fra grunnen. Ferdigmat er min beste venn.
Barna MÅ ha mat uansett. Mannen min jobber masse, han er selvstendig og jobber fra tidlig til sent. Han har ikke en vanlig 9-4 jobb. Dette er tøft til tider, men jeg kan ikke klage heller. For det er han som sørger for at vi har penger nok til at vi kan ha det slik som nå. De 2 fridagene mine skulle jeg ha for å gjøre noe her hjemme, men ble lite av det, for da sløver jeg masse. Og får dårlig sammvittighet. Her er det et skikkelig rotehus.he,he.....men jeg er snill da!!