Det verste med denne sykdommen er ikke alle de plagsomme symptomene, men for meg er det mine nærmestes sepsielt min mors manglende forståelse.

Hun sier at hun har lest om sykdommen men det virker ikke slik. Dersom jeg nevner noe og jeg snakker ikke om sykdommen hele tiden så er det bare at jeg må ikke bli selvopptatt og det hadde jeg nok ikke vært om jeg hadde mann og barn og noe annet å være opptatt av.

Jeg har bestemt meg , jeg gidder ikke forklare mer og ikke fortelle noe som har med sykdommen å gjøre til henne. Dersom legen sykemelder meg i dag og det tviler jeg på at han gjør (prøvene er fine) så sier jeg ikke noe om det heller.