Hypothyreose diagnostisert i august 2006

[Tilte]

Ikke slutt med Levaxin, det tar bare så mye lengre tid å bygge seg opp igjen :( Ettersom jeg har forstått på de andre her inne så trenger du Levaxin selv om du får Armour Ha tålmodighet og snakk med en annen lege Endokrinologen har vel greie på om Armour vil hjelpe deg

[Hansen]

Ja, jeg er igrunnen enig med Jorunn.
Om jeg skulle fortsette på historien min, så prøvde jeg å slutte etter en god stund - over et år - og det gikk ikke bra ! Da oppdaget jeg at jeg trengte Levaxinen. Antagelig hadde min egen produksjon blitt lav fordi jeg brukte Levaxin, og kom ikke igang igjen. Jeg har ikke antistoffer, iallfall ikke noen kjente da, så jeg vet ikke noen bedre forklaring.

Hvis du vil prøve Armour, så er det antagelig lurt å kombinere med litt Levaxin.

[cathrin]

Takk for at dere gidder svare Finn og Jorunn. Ser ikke ut til at jeg får Amour, så jeg tenker sånn at dersom jeg ikke tar Levaxin så dør jeg vel etter en stund for jeg orker ikke ha det sånn som nå, og jeg går jo raskt ned i T4 uten behandling, så da må jeg vel komme ned til 0 etter en stund og da dør man vel . Men du gikk uten noe i 1 år? Levaxinen virker jo ikke på meg så vet ikke om jeg vil merke forskjell. Akkurat nå er jeg så skuffet over legen at jeg har lyst til å sovne og ikke våkne igjen....

[Hansen]

Forstår meget godt frustrasjonen din. Jeg har hatt den selv og har snakket med mange som ikke møter kunnskap og forståelse dem man regner med kan dette når man er syk.
Jeg tror rett og slett det er fordi det er en sykdom som har overvekt av kvinner - og menn stort sett har vært behandlere. De kvinner som idag er behandlere skulle man tro var bedre enn det de viser seg å være.
Hvorfor vet jeg ikke.
Så det var jo ren frustrasjon som drev meg til å slutte. Det var etter vel ett år og jeg sluttet i 12 uker. Da var TSH=160 og fT4=0 og jeg hadde enorme symptomer. Hadde "luftputer" under føttene og forstoppelse deluxe.
De symptomene forsvant fort. Jeg tok store dagsdoser ei uke og dobbelt doser ei uke til og så normaldosen. De andre symptomene og den dårlige psykiske tilstanden ble egentlig bare verre og verre alle de 16åra jeg var på Levaxin.
Men dette gjelder jo bare meg - ikke deg. Erfaringer er selvopplevde hendelser og det går ikke å tilegne seg andre sine, eller bruke andres som sine egene.
Likevel får jeg prøve å råde deg til å fortsette med levaxinen. Om du absolutt må prøve noe, så ikke sett dosen helt til null da iallfall ?

[cathrin]

Lurer på hvor ofte dere tar stoffskifte prøver. Jeg prøvde å spørre legen i dag, men han var misfornøyd med at jeg har valgt å bestille Amour selv fra utlandet ( han vil ikke skrive ut for han vet ikke hva det er og gidder visst ikke finne det ut heller) så han sa bare at det trengte jeg ikke ta så ofte. Virket som om fordi mitt stoffskifte har vært litt høyt av og til så var jeg ikke syk. Han hadde visstnok papirene mine der, men der hvor de skriver fra endo fra et annet sykehus at FT4 er 7 har han visst ikke fått med seg da. Sa at du hadde jo sluttet med Levaxin også en tid som om det var min idé ( det var etter en for høy dose). Så jeg lurer hva som er vanlig. Jeg fikk bestille tid selv når jeg ville måle og akkurat nå har jeg ikke lyst til å gå før min egen lege kommer tilbake fra permisjon i september, men det er vel litt lenge?

[Hansen]

Det er mest viktig å bruke disse prøvene når du er iferd med å finne idealdosen. Når du har kommet sånn ca. i nærheten av den blir det mye viktigere at du finner DIN dose. Altså den som DU funker best på, og da kan disse blodprøvene forvirre mer enn de rettleder (min bemerkning)
Den siste finpussen er noe sånnt som en tab opp eller ned i uka - og ingen regulrering før det er gått 3mnd.
TTT

[nora]

Sånn et par ganger i året er vanlig, men i begynnelsen er det normalt å ta prøver alle 6-8 uker etter en dose-endring.
Dette fordi det typisk tar 6 uker før TSH har forandret seg ferdig. Den er sen å reagere. Når så TSH har gått opp eller ned/ alt etter doseendringen, blir det som kommer fra restfunskjonen fra kjertelen annerledes, samt at deiodiseringen perifert i vevet muligens skjer annerledes ved forskjellige doser. Derfor er det først noen vits å ta blodprøver etter doseendring etter 6 uker.

Det kan ta ganske mange måneder å finne riktig dose, også mer enn ett år.

Man bør følge doser og blodprøver og hvordan man har det selv, for å kunne notere seg hvor man har det bedre.

I praksis er det ft4 og ft3 som stemmer best overens med hvordan man har det, men noen kan følge TSH alene. Det er individuelt.

Det er vanligst å trenge ft4 og ft3 i øvre halvdel av referanseområdet til blodprøven (normalområdet)

[cathrin]

Kanskje jeg skal satse på 4 ganger i året, for da tar jeg blodprøver likevel på grunn av epilepsimedisinene. Er det noen spesielle prøver jeg kan be om å få tatt i samme slengen uten om T3, T4 og TSH? ( Det er ikke påvist antistoffer hos meg) Når fastlegen min kommer tilbake så er hun i grunnen ganske grei med å si ja til det jeg foreslår. Hun har sagt jeg er yndlingspas hennes, men det sier hun nok til alle. Nå er jeg nok en serdeles vanskelig pasient for ham som er der nå som driver å bestiller Amour fra utlandet MOT legens råd. :twisted:

[heisann]

Hei. I de 7 årene jev har vært hypo og vært frisk har jeg tatt blodprøver 2-3 ganger pr år.

Nå etter att jeg har blitt sykmeldt har jeg tatt blodprøver 1-2 ganger pr mnd, skjønner jo nå att det har vært veldig ofte. etter doseøkning/nedgang skal en vente ca 6-7 uker får att TSH skal stabiliserers.

Og jeg tar blodprøver i beinet, for jeg er livredd sprøyter, noe stikkedamene ikke er spesielt lykkelige for.....

[cathrin]

Det er mange som ikke er så glad i stikk. Da jeg var yngre hadde jeg problemer med det. Kanskje det er vanskeligere for stikkedamene å stikke deg i benet? Uansett burde de takle at det er det beste for deg. Jeg var vanskelig å stikke på grunn av at det var vanskelig å finne årene og at jeg ble uvel når de måtte stikke flere ganger. En gang sa en av stikkedamene og det var ikke for å være morsom en gang " Ã… nei er det deg igjen!" Jeg klarte ikke holde meg , jeg begynte å le.