Sitat Opprinnelig skrevet av Cat71 Vis post
Personlige erfaringer: Spiseforstyrrelser fra 1987-90, ungpike-surr mht. utvetting slanking og overtrening + feil holdning hjemmefra (mamma slanket seg - ALLTID...) Mild anorexi gikk over i bulemi. Ingen kunne egentlig noe om behandling i småbyen der jeg bodde, og da jeg flyttet til en stor by for å studere tok jeg endel med i "bagasjen"). Fin studiestart...
Sannsynligvis trigget spiseforstyrrelsene mine arvelig hypothyreose (mor akutt syk senere), for trøtthet, motløshet, lavt selvbilde og vektproblemer ble hverdagen min 4 av 7 studieår. Ingen leger foreslo blodprøver. Alt var liksom "psykisk"?
Mulige sammenhenger: Når man tenker/lukter eller tygger mat - starter kroppen en forberedelse til forbrenning (mottak av mat). Hormonet insulin skal stimulere til fettlagring, når blodsukkeret er for høyt. Hormonet glukagon skal stimulere til frigjøring av sukkerreserver - når blodsukkeret er for lavt. Forenklet fremstilt.
Jeg liker søtt og har spist mye høy karbo-mat i årenes løp. Ergo: Insulin-reaksjonen min var crazy-høy ved matinntak en periode.
Samtidig har jeg hatt bulemi, så det sukkeret kroppen trodde den skulle få gjennom måltid - har kroppen blitt grundig snytt for. Dermed mener jeg at insulin/glukagon- reguleringen min var helt "forstyrret" i 1987-92-> Ingen pratet om lavkarbo eller "riktig" kost for en ex-bulemiker dengang. Neida, men heldigvis har mer viten kommet senere. Jeg spiste brød og poteter (billig mat).
Hormoner og kosthold: Påvirker mat og kosthold hormoner? Jada, det vet de fleste av dere her inne, og mange av dere som kan MYE om lav-GI-kosthold kan veldig mye mer enn meg. Dersom man sulter seg (anorexi), så skjer det noe med fettreservene i kroppen. Dersom man lurer kroppen til å tro den får mat (spise/kaste opp) - tror jeg at MER ENN insulin/glukagon kommer i ubalanse, kanskje også skjoldbruskjertelens funksjon??? Dette vet jeg ikke, og jeg ønsker dette ble forsket på - i større grad.
Uff, du har slitt mye skjønner jeg.

Har en søster som hadde anoreksi i tenårene. En grusom sykdom. Heldigvis kom hun seg etter hvert. Foreløpig har hun ikke fått feil med stoffskiftet, som jeg har, og som er arvelig.