Eg slit veldig med dette symptomet, kallar det "stiv i maska" eller sitve kjevar. Heilt klårt eit hyposymptom for meg.

Ironisk er det at eg på jobb vurderer andre i forhold til mimikk, å vera mimikkfatigg er eit teikn på depresjon. Også sitt eg gjerne der sjølv med eit stivt ansikt. Har spurt dei eg jobbar med om dei kan sjå det, dei seier (høfleg ?) "neida". Men sambuaren min er meir ærleg, han ser det, kan seie det spontant. Legen har faktisk også kommentert at eg ser "dradd ut i ansiktet".

For meg er det grader. Litt stiv, i tillegg anstrengande å smile og best å berre ha eit "roleg" mimikk-fattig ansikt, til stivt som berre rakkern og huda føles tjukk som bildekk.