Hei Evelina!
Som småbarnsmor er det ikke lett. Er veldig slitsomt.
Du har for ikke lenge siden fått ett nytt familiemedlem, som trenger deg til alle døgnets tider. Jeg husker godt etter når vi hadde fått den første jenta vår, jeg var såååå sliten, ville sove men kunne ikke. Husker jeg sto på verandaen min en dag å regnet ut hvor lenge, mange år det var til jeg kunne legge meg ned på sofaen og ta en dupp uten at det hadde noe å si for de andre. Og da regnet jeg med at jeg skulle ha et barn til også, så jeg husker det ble uendelig lenge. Kroppen din har heller ikke funnet tilbake til seg selv etter 8 mnd, heller. Så jeg skjønner deg godt, og føler med deg. Og du er ikke alene.

Når jeg jobbet før jul jobbet jeg 60%. Klarte ikke mer. Da gjorde jeg så godt jeg kunne på jobb, men når jeg da kommer hjem er jeg dø-sliten. Men jeg kan ikke droppe å lage middag, men må inrømme at det blir ofte fort gjort. Er ikke mye laget fra grunnen. Ferdigmat er min beste venn.
Barna MÅ ha mat uansett. Mannen min jobber masse, han er selvstendig og jobber fra tidlig til sent. Han har ikke en vanlig 9-4 jobb. Dette er tøft til tider, men jeg kan ikke klage heller. For det er han som sørger for at vi har penger nok til at vi kan ha det slik som nå. De 2 fridagene mine skulle jeg ha for å gjøre noe her hjemme, men ble lite av det, for da sløver jeg masse. Og får dårlig sammvittighet. Her er det et skikkelig rotehus.he,he.....men jeg er snill da!!