Kjære, snille Tor.

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, føler det ofte slik selv.

Men vi har jo noen grunner til å ikke gi opp. Du har f.eks. kona di.

Og så har vi vel ikke forsøkt absolutt alt enda? Vet ikke med deg, men jeg har vel et par ting igjen å forsøke, f.eks. innta mer jern, forsøke papaya mot evt ME, forsøke kanskje Aloe Vera juice fra Forever Living Products, tror jeg det var, også for ME - noen en med trolig ME har hatt god effekt av, i alle fall etter 1-2 måneders bruk. Har også igjen å gi Armour en mye lengre sjanse tidsmessig og kanskje dosemessig.

Men innimellom kan f.eks. smerter og søvnløshet være helt uutholdelige. Jeg synes dog dette forumet har hjulpet meg en del spesielt med det å gi litt håp - for så lenge jeg fremdeles har noen ting igjen å prøve, så er jeg ikke helt uten håp - lengre. For å ikke snakke om at jeg har fått noen veldig, veldig fine nettvenner også her. Og det er jo venner som gjør sitt ytterste for å forstå hvordan man har det, noe man kanskje ikke treffer så ofte i den "vanlige" verden. Og folk har t.o.m. sendt meg ting som kanskje kunne hjelpe meg litt.

Så der er grunner til å ikke gi opp.

Hva har du ikke forsøkt enda? Sett deg evt opp ei liste og prøv ut ting etter ting - alt hva du måtte ha krefter, penger eller andre ressurser til. Begynn med det som er lettest å få forsøkt ut først og/eller det du tror kan hjelpe deg mest.

Og så er det altså noen med stoffskifteproblemer som kan ha nytte av antidepressiva, det har jeg lest utallige historier om, selv om jeg ikke tåler disse midlene. Har du forsøkt? Eller samtaleterapi for å snakke om byrdene/sorgen/håpløsheten ved sykdommen? Om du skulle synes det er flaut eller noe, så behøver du ikke fortelle noen at du går der. Og så kan jeg på det varmeste anbefale deg en hobby som du virkelig har glede av, noe som tvinger deg til å tenkte på andre ting enn egen situasjon fordi det kanskje er så artig eller krevende. Når man får brutt de dystre tankene i en liten periode bare, så blir de litt lettere å holde ut. Selv har jeg funnet Linedance som gir meg dette. Selvfølgelig ikke like gøy hver eneste gang og kan til tider være veldig krevene både for hodet og beina - men det gir mer enn det tar, selv om jeg ikke orker det minste neste dag f.eks. En tur i skog og mark kan også være balsam for sjelen, tankene får litt mindre betydning mens du er der (og det hjelper mer og mer hvis man går oftere og oftere), og kan da også bryte den evindelige tankerekken.

Vær så snill - hold ut litt til ;)