Et av de tidligste minnene jeg har er den gangen jeg gikk meg bort bak huset og ikke fant forsiden igjen. Jeg satt der i timesvis (det føltes ihvertfall sånn) og gråt.

Jeg vet fortsatt ikke forskjellen på høyre og venste og ikke himmelretningene. Geografisk dyslexsi, tror jeg det heter.

Det kan gi pussige utslag når jeg kjører bil, men jeg får ofte se steder jeg ellers aldrig ville se. "Aldrig så galt det ikke er godt for noe" som min mamma ville ha sagt.