Søvnen min blir forskjøvet i mer og mer gal retning ut over vinteren. Dette har jeg forstått også har sammenheng med at jeg blir dårligere og dårligere for kulda sliter meg totalt ut, og smertene som øker i takt med varighet av kulde og vind. Men det rare er at jeg også sover dårligere og dårligere ut over vinteren.

Etter sommeren (tåler heller ikke varme jeg, men "kjølige" somre går greit), begynner døgnet bestemt å endre seg i riktig retning igjen.

Jeg forsøker nå å "tåle" litt mer medisiner enn før, så jeg vet enda ikke om jeg kan oppnå bedring.

Men jeg tror jo muligens dette kan ha noe med sliten binyrebark å gjøre. Og jeg har forresten også hatt det slik siden jeg var liten, men det blir jo verre og verre. Kroppen (binyrebarken) blir vel mer og mer sliten... Det kan også være ME i tillegg.

Og som sagt, har hatt det sånn siden jeg var liten, Levaxin har jeg kun gått på de siste 10 årene ca. Har dog aldri hatt for høy TSH som jeg er klar over, men høy Anti-TPO og mange symptomer så jeg til sist fikk medisiner (revmatolog måtte ringe til lege og snakke med ham om dette da han så prøvene mine - men hjalp Levaxinen meg noe? Hm... mange ganger føler jeg ikke det, men legen mener nå at jeg nok hadde vært enda verre uten. Kanskje jeg gikk for lenge før jeg begynte på medisiner? Kanskje jeg har hatt sliten binyrebark siden jeg var liten? Kanskje jeg har hatt ME siden jeg var liten, eller fikk det for ca 16 år siden?)

Lykke til med datteren, gismo. Tror du skal slå i bordet hvis dette fortsetter noe særlig lengre. Hva er vitsen med å "pine" oss til vi overhodet ikke kan fungere mer? Ja, det lurer jeg virkelig på.