nei, altså vektøkningen kom jo parallelt med lavt stoffskifte, akkkurat som vekttapet kom med høyt stoffskiftet et par år før...gikk jo ned 12 kilo på et blunk ved å hive i meg sjokolade og tullemat i store mengder. alle antok at jeg spiste så sunt, og ville ha slanketips. de ble jo veeeeldig blide når jeg sa "ingen trening og sjokolade" hehe....

så jeg innser jo at det nok er stoffskiftet som hindrer meg foreløpig.
det er først nå etter 5 år jeg begynner å komme på normale prøvereslutater, så.....

jeg hadde en litt skremmende kjapp vektøkning en periode, og det stoppet opp når jeg startet på liothyronin- jeg gikk tilogmed ned 3 kilo uten å prøve

nå som jeg er sluttet igjen og tar mer levaxin føler jeg meg bedre, men vekten følger ikke helt etter...
men for all del, jeg veier ikke masse, og er på normal bmi.
men alt fett er samlet rundt midjen, og jeg blir derfor litt brydd av hver ekstra kilo som kommer.

poenget er vel at det ser ikke ille ut for andre, men jeg får skikkelig dårlig selvbilde av å føle meg gravid..akk og ve!
jeg må ha en relatvt lav bmi forå ikke se gravid ut. kjip genetikk ute og går

det som ganske gjør det ekstra vanskelig er at jeg er ganske følsom for ulik mat, og blir fort veldig kvalm av å ikke få noe karbohydrater i løpet av dagen.
atkins gir meg brekninger bare av tanken og frukt er jo så nam!!
kanskje jeg bare må beregne ekstra lang tid siden jeg ikke kan ta snarveier gjennom ekstremmetoder

jaja. ingen enkle løsninger her i gården nei!