Sitat Opprinnelig skrevet av Sølvi Vis post
Hei igjen. Har tidligere postet et innlegg om min helsesituasjon, om hvordan jeg har blitt diagnostisert med en betennelse i skjoldbruskkjertelen, og går på levaxin; 25 mg 3 ganger i uka, og 50 mg 4 ganger i uka, i tillegg til at jeg i november gikk en måned med 1 b-12 sprøyte i uka. Har byttet fastlege siden sist, på grunn av at den forrige var veldig mye borte, og følte derfor ikke at jeg ble fulgt opp - fikk heller ikke time hos henne ofte, på grunn av fravær og at hun var veldig opptatt...

Uansett, reiste til den nye legen etter å ha prøvd uten denne medisineringen siden november, og ikke følt noen bedring - heller en forverring. Dette kan ha noe å gjøre med alt førjulsstresset på skolen kanskje.... Faren min er fysioterapeut, og hadde hørt om en spesialist fra Arendal fra sine pasienter, og mener at noen her inne har nevnt han for meg? Denne spesialisten var i følge legen min bare humbug, hadde blitt tatt fra lisensen og det var ingen vits for meg å reise dit. Han hadde ingen forslag til ting som kunne bedre min tilstand, og ville bare ta enda flere av de samme blodprøvene for å "holde øye med tilstanden min".

Problemet mitt er at jeg merker selv at det begynner å bli veldig mentalt krevende å ikke ha noen form for energi overhodet. Som en tenåring har jeg lyst til å være sosial, men det blir veldig vanskelig når jeg må legge meg klokka 9, og bruker nesten all fritiden min på skolearbeid. Ellers jobber jeg også av og til i en bokhandel, men dette ser jeg ikke på som så veldig slitsomt, for jeg elsker jobben min og alle jeg jobber med - i tillegg til at jeg trenger penger. Har også en kjæreste som trenger daglig stell, men nå må det nevnes at han er den som er flinkest til å passe på at jeg får søvn, hvile og mat uansett hvor gretten og sur jeg er, hehe. Familien min er kjempestøttende, selv om det er vanskelig for dem å forstå at selv det å rydde rommet mitt er svært krevende for meg på en dårlig/middels dag.

Jeg avsporer veldig her, men det er bare fordi det er så deilig å kunne snakke om alt man bærer på i hverdagen, føler jeg overøser familie og venner med sykdomssnakk hele tiden, men det er jo noe som er en veldig stor del av hverdagen min.... Det jeg egentlig lurte på, var; er det noen som har noen konkrete råd til spesialister på stoffskiftet, evt. erfaringer med medisinering, leger, dietter ettersom jeg ikke kan trene, egentlig alt mellom himmel og jord!! Deres erfaringer er gull for meg. Blir superglad for alle svar og råd.
Hei på deg
Det er nok Bjørn Johan Øverbye som driver Arendal Helsesenter som din fars pasienter har hørt om - og han er hverken fradømt noen legelisens eller driver med humbug
Øverbye har praktisert som lege i flere tiår, og mange her på forumet har fått hjelp hos ham. Les f.eks. Pingvinens tråd, og se hva han har hjulpet henne og hennes familie med!

Legen din blander nok kortene litt, og har kanskje en annen i tankene når han nevner fradømming av lisens. Og så er det noe med en del av de "tradisjonelle" legene, de tåler ikke de som ser problemene fra en annen synsvinkel og går dypere inn i pasientenes tilstand - dvs de legene som blir populære fordi de virkelig hjelper sine pasienter. Ett slikt eksempel er jo Luneng, som ble fradømt retten til å praktisere fordi han hjalp folk med borreliose! Janteloven er i aller høyeste grad levende i legestanden
Øverbye har jo selv kjent problemene med stoffskiftesvikt på kroppen, så er det noen som forstår pasientenes fortvilelse, så må det være ham. Det står en del om han på forumet, og du kan søke direkte på navnet hans på framsida.
Når du bor i Telemark så er det muligens ikke så vanskelig å komme seg til Arendal - om du da ikke bor inne i de aller innerste kroker av fylket
I og med at du allerede i så ung alder har begynt å kjenne energisvikten på kroppen, så vil jeg innstendig be deg om å ta fatt i det så fort som mulig: finn en lege som vet hva han/hun snakker om, og som kan hjelpe deg før du synker ned i elendigheten. Tro meg, vi er mange som skriver her som har latt det gå for langt, og da er det tungt å komme tilbake til livet. Og for de fleste av oss så har det nok vært legenes mangel på kunnskap som har ført til at vi til slutt ble sykere enn nødvendig var.
Lykke til - og håper du kan få et godt ungdomsliv uten at det blir forpestet av denne sykdommen!
Gode ønsker fra Bestemor på Vestlandet