Jada, nå er mensen her, og formen er stigende. Helt tydelig at jeg blir mer hypo før mensen (og også samtidig som eggløsing, men bare en dags varighet eller så).

Jeg tenker mye for tida. Vet ikke helt om det har noe for seg, men jeg får kanskje satt en og annen puslespillbrikke på plass.

For det første tror jeg at jeg har fått dette nedarvet fra mormor og mor (og min mors søster har også tegnene) - ingen har påvist stoffskifteproblemer, men jeg ser flere symptomer.

I det andre svangerskapet begynte jeg plutselig å få store mengder tannsten, og det vedvarer. Det har jeg aldri hatt tidligere. Jeg tror det har en sammenheng, siden jeg også var så dårlig (hypo-sympt) i svangerskap 2, uten at det ble undersøkt nærmere.

I tillegg har jeg økt skostørrelsen med ca 1,5 str fra første svangerskap og fram til etter andre svangerskap, litt i rykk og napp. Har bytta ut alle skoene jeg tidligere hadde, for de gamle passer ikke lengre. Har vokst i lengde og bredde, men ikke noe væskeøkning. Lurer på om veksthormonene gjorde et byks for å kompensere for lavere stoffskifte...?

Jeg opplever også å få litt kviser, spesielt før mensen. Hadde knapt kviser i puberteten (og det var jo digg).

Glutenfrilivet er så godt som uproblematisk å gjennomføre. Har ikke merka noen spesielle endringer enda. Ikke sikkert jeg merker noe heller, eller evt ikke før jeg spiser gluten igjen om 3-4 uker. Jeg har lenge hatt lyst å prøve glutenfri mat, men ikke gjort det før nå. Må si det er veldig greit å unnskylde det med at legen anbefalte det. Samtidig er det ganske teit at det er sånn. Hvorfor må man forklare sine kostholdsendringer? Ingen stiller spørsmål når man f.eks endrer på treningsvaner.... Flere år etter jeg starta med lavkarbo, og jeg må fortsatt forsvare mitt valg, selv om de rundt meg ser de positive endringene!

Noe annet som jeg tenker mye på er venner og kjente som har stoffskiftesykdom. Jeg ser og hører at de ikke er optimalt medisinert, men får ikke gjort noe med det. Har nevnt for ei dame at hun burde ta det opp med legen. Hun gjorde det, men kom tilbake og sa at "legen sa at alle blodprøver er normale". ...sukk.... Nå har hun masse migrene, er ofte sliten, går trolig på statiner og skal få pustemaske mot søvnapnè... Må bare bestemme meg for ikke å bruke egen energi på sånt, selv om jeg blir trist og kamplysten på deres vegne! Det tenner i alle fall noe hos meg - ønsket om å hjelpe meg selv tilbake til et fullverdig liv!