Har du Hashimoto vil det si at du har et autoimmunt angrep på skjoldbruskkjertelen slik at den vil bli dårligere og dårligere til og produsere de livsnødvendige stoffskiftehormonene kroppen vår trenger. Har man Hashimoto er man avhengig av og få stoffskiftehoronene tilfør viamedisiner, så jeg kan kke for min arme sjel forstå hvorfor man skal bli sykere i mange måneder før man starter behandling.
Nå er jeg etterhvert ingen snill pike som godtar det leger sier sånn rett uten videre, og for og si det slik; da sønnen min stadig fik høyere TSH mens FT3 og FT4 fremdeles var innenfor referanseområdet, så var det min sykehistorie og min stahet sm gjorde at gutten fkk starte med prøvemedisnering som de kaller det. Legene ville i utgangspunktet absolut ikke medisinere selv om symptomene hans tilsa at han trengte hjelp.
Han opplevde forøvrig en rask bedring, også på en del av ME-symptomene.
Jeg pleier og si at jeg av natur ikke er så veldig ondskapsfull, men av og til skulle jeg ønske at legene ble tvungne til og leve med en stoffskiftesyk kropp noen måneder, slik at de fikk oppleve hvordan det var. Jeg ville krevd og få starte på medisinering så fort som mulig.
Siden ME er en sykdom som ikke kan "bevises" ved bldprøver, så er det vanskelig og si hva som er hva. Da sønnen min kom hjem fra sykehuset med en ME-diagnose hadde han med seg ei bunke papir som forklarte hvilke kriterier som var gjort for og gi ham diagnosen. Jeg passet inn i alle punktene, unntatt med hvor lang resituering som trengst. Jeg klarer meg med noen dager/et par uker, sønnen min bruker måneder og av og til blir han ikke resituert i det hele tatt.

Av norske bøker, anbefaler jeg denne https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=13916
Dr. Øverbye er en av de beste stoffskiftelegene her til lands (jeg er selv pasient der) og boken hans er lettlest.

Ved alle autoimmune sykdommer kan det være til stor hjelp og fjerne sukker og gluten fra kosten, og selen skal også hjelpe til og få ned antistoffene noe.