Woooohooooooo!

Ikke rart fastlegen min var mildt sagt nølende til prøvebehandling: han har ALDRI gjort der før! Jeg er hans første pasient.
Jeg sier bare: kunnskap ER makt! Jeg så han rett i øynene og spurte om han hadde noen anelse om hva forstørret tunge (med tannmerker) kan komme av (og at jeg har nevnt det de siste 3 mnd). Han hadde ikke peiling, så jeg ramset ydmykt opp stoffskiftesykdom, amyloidose og akromegali. Tror faktisk det gjorde utslaget.

Han følte seg absolutt ikke overkjørt, men setter stor pris på oppegående pasienter som har evne og vilje til å lese selv. Han innrømmer glatt at han ikke kan nok om alt og at (hold dere fast!) jeg trolig kan mer om stoffskifteproblemer enn han!

"Du får prøve fordi du vil, ikke fordi jeg vil", sa han med et smil og dro en spøk om at jeg ikke må melde han til pasientombudet eller hva det var han sa!

Men han mener fortsatt at det kan være postviralt og at det går over av seg selv. Vi kan jo alltids håpe. I mellomtida prøver vi 25 mcg Levaxin. Nye blodprøver og ny time (også pga sykmeldinga) før Jul. Jeg kommer da til å presse på for å øke dosen. Han sa faktisk noe sånt som "når vi først skal prøve, så gjør vi det skikkelig og kjører FT4 opp i 20-22, med mindre du får overdoseringssymptomer". I tillegg fortsetter han å utrede eventuelle andre årsaker som kan "gjemme seg" i kroppen før det slår ut i blodprøver. Skal derfor på min første mammografi snart, uten at verken legen eller jeg tror det blir funnet noe der!

Jeg er rett og slett ganske opprømt!

I tillegg var han ganske glad for å få en kopi av dr. Skinners rapport fra 2000 med de biokjemisk eutyreote pasientene som ble behandlet.