Siste innlegg skrev jeg samme dag jeg kom hjem etter å ha vært på sommerferie. Så begynte jeg å jobbe. Og merket at ikke alt sto så bra til som jeg opplevde da jeg gjorde nesten ingenting.

Jeg hadde gjort en veldig dum feil som jeg forteller om for at andre ikke skal gjøre samme idiotiske feil. Jeg sluttet med CT3M da det virket. Jeg fikk jo høyt kortisol på kvelden og forsøkte å få det ned med sink og Seriphos.

Jeg har tatt en ny spyttprøve nå nettopp. Den er sannsynligvis lav. Det som er riktig fremgangsmåte når CT3M virker så bra at kortisolet er på vei opp er enten å forskyve tiden en halv time frem eller senke T3 dosen i CT3M. Jeg gjorde ingen av delene. Jeg bare kuttet ut å bruke mmetoden. Formen har vært laber nå. Men jeg begynner å merke litt bedring, jeg orker mer nå enn for en og en halv uke siden. Jeg måtte droppe trening, arbeidsdagene ble kortere, jeg orket mindre sosialt. Jeg følt meg satt ti skritt tilbake, omtrent som da jeg spilte stigespill og jeg falt ned en lang stige, bare noen terningkast fra mål. Så det ble en dyrekjøpt lærdom.

Lærdommen er at kortisolet er skjørt fortsatt. Noen dager lurte jeg på om jeg skulle begynne med hydrokortison igjen. Nå tror jeg ikke det. Men jeg var fristet. Så deilig det ville være å få det kroppen ville ha.

I går var jeg på trening og i dag merker jeg ingen ubehag av det. Jeg trente for en uke siden og merket det i flere dager etterpå.