Hei alle vakre mennesker!

Jeg har lenge vært inn og ut her for å lese hva andre skriver, lese på diskusjoner, eller bare sitte stille å se på noe jeg relaterer til.. Jeg kan sitte i evigheter, og bare kikke på svaret noen har gikk noen andre, fordi jeg føler det passe til meg selv.

Jeg har utallige med spørsmål, men jeg vet ikke hva jeg skal spørre om, hvordan jeg skal spørre, hva jeg egentlig lurer på, og om noen i det hele tatt kan svare. Jeg føler meg bare dum. Jeg føler jeg er i et stort svart hull, og bare blir mer og mer sugd inn..

Men, før jeg kommer til denne saken, la meg fortelle litt om meg selv.
Jeg er 19 år gammel, bor hjemme med mamma, pappa, to søsken, og verdens mest tolmodige kjæreste. Mamma er blitt diagnosert med lavt stoffskifte, og er medlem av forumet her. (Tussemaja )

Jeg føler selv jeg har vært igjennom ganske mye den siste tiden.. Kanskje ikke alle er enige, men for meg har det vært en vanskelig tid. Da jeg fikk i 9. kl, ble jeg operert for blindtarmbetennelse.. Legene tullet mye, og en rutineoperasjon på 30 min, ble til 3 operasjoner. I vg2, opererte jeg for pectus excavatum. (Traktbryst) Denne operasjonen var av egen fri vilje, fordi det sleit så på selvbildet mitt. Der lå det sansynligvis en nerve i klem, i følge legene, så jeg slet med store smerter i 2 år, før jeg fjernet spilen igjen. en uke etter at jeg fjernet spilen, begynte jeg på folkehøyskole. Nå skulle jeg endelig få gjøre det jeg VIRKELIG ville, nemlig danse! I slutten av september (en mnd etter skolestart) skadet jeg hofta. Etter mye inn og ut hos leger, viste det seg at det var brudd på hofteskåla, og han anbefalte t jeg ikke danset mer, ettersom dette ville fremprovosere smertene. Jeg skal operere denne forhåpentligvis i vinter. Jeg vet enda ikke om jeg får danse igjen etter operasjonen..

Den siste tiden har jeg vært mye sliten. Jeg har vært mye 'uttafor' og orker ikke være med på noe. Jeg blir 20 år i november, jeg burde være ute å henge med venner, reise verden rundt, oppleve ting! Det er trist å ikke orke å være med på ting.. Jeg føler meg som en 60åring..

Jeg har desverre enda ikke fått noen bekreftet diagnose av legen. Tok nye blodprøver igjen i dag, og skal tilbake på mandag. Her er mine forje blodprøvesvar, hvis noen er intresserte:
T4 15,3(11-23)
Fri t3 5,7 (3,5-6,5)
Tsh 4,3* (0,5-3,6)
s-thyr- tpo negativ
Ferr 10* (15-200)
S-b12 197 (150-650)


Jeg var i går (Torsdag 4) og tok ultralyd av halsen, grunnet press, vansker med å svelge og det ser ut som at jeg har adamseple. Ultralydmannen mente alt var ok. Får sansynligvis bedre svar på mandag, når jeg har legetime igjen.

Dette ble egentlig et ganske håpløst dagbokinnlegg, men jeg føler hvertfall at jeg har fått litt av hjertet nå. Og det er alltid godt å få det ut.

Jeg ber om at dere ikke ser på dette som syting, men kanskje et bitte lite rop om hjelp? Jeg føler jeg forsvinner fra meg selv.


Tossa