Hei Kvilmann!

Kjenner meg også veldig godt igjen i det du skriver - sånn sett har du mange "sjelefrender" her inne - og det er jo det som er så bra med dette forumet . Det finnes dessuten mange kloke hoder som i alle fall har hjulpet meg til å forstå sykdommen og derigjennom meg selv bedre...

Mitt eneste lille bidrag til deg blir derfor følgende: Du skriver du hele tiden har hatt verdier innenfor normalen. Tja - er du sikker? Min fastlege sa til meg i fem år at jeg hadde normale verdier. Likevel ble jeg bare dårligere og dårligere - med sist høst som total nedtur Og siden lege sa prøvene var normale - ja, da var det jo MEG det måtte være noe galt med? Etter å ha funnet dette forumet og fått gode råd her inne fikk jeg nærmest sjokk da jeg omsider ba om å få utskrift av prøvene mine helt fra 2001 og frem til i dag. Jeg ble rasende :evil: ! Joda, de var innenfor referanseområdet - men slett ikke "normale" ut fra hvordan de bør være for oss som behandles for hypothyreose, og hva som anbefales fra NTF.

Nå er jeg kvitt idiotlegen min :evil: , og har økt levaxindosen jevnt og trutt siden oktober. Fortsatt tror jeg det må økes enda mere for å få TSH ned mot 0,5 - 1 og høyere FT4. Men jeg kjenner nå at kreftene vender tilbake og humøret er bedre og mer stabilt. Og ikke minst - når jeg kjenner meg sliten tillater jeg meg selv å ta en timeout på sofaen, uten å få dårlig samvittighet slik jeg fikk tidligere og ikke visste bedre .

Jeg har nettopp fått en stor utfordring på jobben - som jeg i egenskap av min stilling bare MÃ… takle. Hadde dette skjedd i september hadde jeg gått rett i kjelleren - såpass vet jeg!

Et lite tips til slutt: For i det hele tatt å få mannen min til å forstå sykdommen min (og som jeg selv følte jeg ikke klarte å gi uttrykk for) skrev jeg ut en artikkel om hypothyreose som jeg ba han lese, skrevet av Grethe Fischer. Jeg fant den på noras hjemmesider mener jeg å huske. Veldig bra artikkel som sier det meste vi ofte ikke klarer å få satt ord på selv. Jeg tror han fikk seg en aha-opplevelse, og opplever at han forstår meg i mye større grad enn før. Og ikke minst hvrodan man kan vise hensyn med å trå til litt ekstra og ta ansvar når du trenger en timeout!

Lykke til kvilmann - det er alltids håp i hengande snøre!