Tusen takk for svar og positive tilbakemeldinger.

Jeg venter ennå på operasjonsdato, og synes det er verre enn selve diagnosen. Men får nok snart en dato.

Ellers er kroppen relativt på bærtur, mye vondt over alt og en ansiktshud som kunne skremme trollet. Mulig det bare er stresset...

Jeg ser frem i mot å komme i gang med behandlingen, for jeg har stor tro på at denne operasjonen og videre behandling kan være min redning. Og møtet med Radiumhospitalet var veldig fint.

Kjempe fint å få tilbakemeldinger fra dere som har vært gjennom det samme. Kreft er skremmende uansett, og jeg som 32 åring hadde det ikke i tankene en gang.. Men med to små barn er selvsagt redselen der, for at noe skal gå galt..

Men er positiv enn så lenge