Kreft. Hva kan jeg vente meg?

[månestråle]

Hei Miori!

Jeg føler med deg, for jeg har nettopp gått gjennom akkurat det du gjør nå. Det har vært et halvår med mange følelser og tanker. Men det går veldig bra med meg. Jeg grudde meg fælt til operasjonen, men det gikk veldig bra. Jeg fjernet hele kjertelen, ti lymfeknuter og noe muskelvev foran på halsen fordi svulsten hadde vokst fast i dette. Jeg hadde spredning til 2 av de ti lymfeknutene. Jeg ble operert på Aker og er kjempefornøyd, kirurgen var veldig dyktig og jeg fikk ingen problemer i etterkant med stemmen eller biskjoldbruskjertlene. Arret er lite og pent og kommer til å forsvinne helt etterhvert. Jeg ble satt på 125 mcg Levaxin, og går fortsatt på denne dosen. Foreløpig funker denne dosen greit virker det som. Etter operasjonen har jeg vært 100 % sykmeldt i en lengre periode. Å gi seg selv nok tid i etterkant av operasjonen tror jeg er veldig viktig.
Nakken var litt stiv den første uka, men dette går fort over. Husk å ta Levaxinen på tom mage om morgenen og vent 20-30 min før du spiser, men dette vet du kanskje.

Nå skal jeg snart inn og få radiojodbehandling. Jeg har vært så heldig å slippe å gå 4 uker uten Levaxin, isteden får jeg to sprøyter med Thyrogen rett før behandlingen, og slipper dermed "hypo-hell" i forkant. Jeg tror veldig mange skrekkhistorier rundt thyroideakreft dreier seg om nettopp dette. Jeg var på samtale om radiojod på Radiumhospitalet i dag, og da fortalte de meg at det er mer og mer vanlig å gi Thyrogensprøyter nå slik at pasientene skal slippe "hypo-hell". Hvis du ikke får tilbud om dette bør du ta en prat med dem og be om det. Jeg snakket med en kjempebra lege som beroliget meg mer enn noen andre har gjort hittils. Han sa at spredning til andre steder enn lymfeknutene i halsen er nærmest usannsynlig, og at dette er den snilleste kreftformen de har med å gjøre. Dessuten sa han at spredning til lymfekjertlene er noe de fleste med denne kreftformen får, men at det er helt ufarlig. Og at det ikke var noen grunn til at jeg ikke skulle kunne bli 100 år gammel selvom jeg hadde hatt denne sykdommen.

Nå gleder jeg meg over at for hver dag er jeg én dag nærmere å være helt frisk og ferdig med behandlingen

Lykke til i tiden som kommer Miori! Det kommer til å gå veldig veldig bra!

Klem fra Månestråle

[Tuppelura]

Hei Miori!
Her kommer nok et innlegg fra en som nylig har vært gjennom det samme og jeg kan bare bekrefte alt månestråle forteller. Er selv 35 år gammel og fikk diagnosen i mai i fjor. Ble operert i juni på Rikshospitalet med påfølgende radiojodbehandling i juli. Jeg måtte dessverre gjennomgå det så velbeskrevne "hypo-hell"´et og unner ingen å måtte gjennomgå akkurat det dersom vi nå kan få thyrogen-sprøyter. Vi skal såvisst bli noen skrukkete gamle troll, ja, og da vil ihvertfall ikke arret synes :-D Lykke til med videre utredning og behandling - håper og tror at dette skal gå bra!

[Vilma]

Hei Miori
Det var trist at du skulle få en slik beskjed. Jeg vet akkurat hva du går gjennom. Jeg ble operert for kreft i mai i fjor etterfulgt av radiojod to måneder senere. Operasjonen var på Aker og radiojoden på Radiumhospitalet. Jeg fikk heller ikke thyrogen, så det ble noen slappe uker sist sommer.

Som de andre skriver, så er dette en kreftdiagnose med veldig gode prognoser.

[Miori]

Tusen takk for svar og positive tilbakemeldinger.

Jeg venter ennå på operasjonsdato, og synes det er verre enn selve diagnosen. Men får nok snart en dato.

Ellers er kroppen relativt på bærtur, mye vondt over alt og en ansiktshud som kunne skremme trollet. Mulig det bare er stresset...

Jeg ser frem i mot å komme i gang med behandlingen, for jeg har stor tro på at denne operasjonen og videre behandling kan være min redning. Og møtet med Radiumhospitalet var veldig fint.

Kjempe fint å få tilbakemeldinger fra dere som har vært gjennom det samme. Kreft er skremmende uansett, og jeg som 32 åring hadde det ikke i tankene en gang.. Men med to små barn er selvsagt redselen der, for at noe skal gå galt..

Men er positiv enn så lenge

[Vilma]

Ja, det er virkelig frustrerende å gå å vente. Mitt råd er: ring og mas. Det kan gi fortgang i tingene.

[månestråle]

Jeg skriver under på Vilmas tips om å ringe og mase! Har også erfaring med at det funker å være litt pågående, og det er bedre å venne seg til å ringe og mase litt enn å gå i evigheter og bite negler. Det kommer garantert flere anledninger med venting på ulike prøvesvar og behandlingsdatoer. Vær på hugget fra dag 1 hvis du orker. Jeg vil også gi deg et godt tips som Vilma ga meg; Be om utskrifter fra alle prøver du tar, samt journal fra sykehuset osv. Det kommer til å gi deg bedre oversikt over hva som skjer med kroppen din i tiden fremover, og en følelse av større kontroll over situasjonen, pluss et verktøy å ha med seg til eventuelle andre leger og fagpersoner du skulle ønske å involvere senere.

Jeg måtte vente ganske lenge på operasjon. Jeg fikk diagnosen i slutten av september, ble operert i begynnelsen av november og skal ikke ha radiojod før i slutten av januar. Fordi dette er en kreftform som utvikler seg veldig sakte, er det ingen fare med at det tar tid med behandling, men frustrerende er jeg enig i at det er.

Sjekk ut den inspirerende dama Kris Carr, crazysexylife.com, hun fikk en veldig sjelden kreftdiagnose og har klart å snu situasjonen til en fantastisk livsendring til inspirasjon for tusenvis av andre. Skulle ønske jeg hadde snublet over henne tidligere i prosessen

Klem til deg