Lav TSH ikke så farlig - sier britisk langtidsstudie

[Jerene]

Næ... nu må vi passe på, at denne diskussion ikke bliver for retorisk. Retorikken kan erstatte både fornuften og viden - ved vi jo fra bl.a. politik, ikke?

Og det betyr at jeg erstatter fornuft og viten med blabla? Eller hva var lissom poenget ditt?

[Hansen]

Det er svært vanskelig å tåle en for høy dose med stoffskiftehormoner så lenge som det er nødvendig for at det eventuelt skal kunne skade.

Så vil jeg anta at man fagelig sett har en slags formening om at det å ta for høy dose blir det samme som det hypErtyreote problemstillinger kan gi.
Mange av disse har fT4 på 40, og må holde ut dette i flere år før en statistisk liten del av dem får osteopeni/perose.
Og her er det snakk om statistiske overveininger. Det kan utmerked godt ha andre forklaringer.

Det er jo godt kjent at fagmiljøet sidestiller bruk av Levaxin med egne hormoner. Når Levaxinen oppnår eutyreote blodverdier - så er man frisk.
Har man noe å klage over, så henvises man til andre diagnoser eller psykiatri.

[Anisa]

Næ... nu må vi passe på, at denne diskussion ikke bliver for retorisk. Retorikken kan erstatte både fornuften og viden - ved vi jo fra bl.a. politik, ikke?

Og det betyr at jeg erstatter fornuft og viten med blabla? Eller hva var lissom poenget ditt?

Det ville aldrig falde mig ind at sige, at du erstatter fornuft og viten med blabla, men du behandler emnet som det var en filosofisk debat, hvor tingene kan vendes og drejes, som om det var muligt at påvirke genstanden i fokus (emnet) intellektuelt. Det kan man ikke. "Genstanden i fokus" her er sygdommen, medicineringen, TSH og den britiske undersøgelse der hævder at "Lav TSH ikke så farlig". Nicht wider.

Det kan ikke nytte at afvente "håndfaste tall, for "økt risiko" kan bety så mangt. Det sier jo ingenting om hvor mye risikoen faktisk øker" fordi disse "håndfaste tal" vil aldrig komme. De kommer aldrig fordi vi er ikke kloner af hinanden, vi er for forskellige, med så mange hårfine biologiske variationer at "håndfaste tal" ikke er muligt at fastslå. Vi er nødt til at nøjes med antagelser og vi kan ikke komme tættere på håndfaste resultater af forskning - end tilnærmelsesvis dvs. et statistisk gennemsnit - uden en ekstakt værdi for det enkelte individ (med hypothyreose).

Medicin er ikke en eksakt videnskab og derfor ikke diskuteres som om den var det, som du f.eks. forsøger gennem denne konfrontation: "Med fare for å leke djevelens advokat, hva er egentlig en for høy dose? Nå sier du omtrent at en for høy dose er det samme som en på sikt utålelig dose. Men hvordan vet du egentlig at en skadelig og en utålelig dose er det samme?" Det er retorik og det hører ikke hjemme i udvekslingen af erfaringer, hvilket er det egentlige formål med at være her. Ikke at udfordre andre med spørgsmål der er umulige at besvare, eller umulige at besvare entydigt.

[Bettie B.]

Men tilbake til artikkelen - takk og takk, det var akkurat det jeg trengte! Var hos legen for et par uker siden for å få tatt en D-vitaminstatus, og tok samtidig de vanlige stoffskifteprøvene. (Jeg har hatt diagnosen Hashimotos siden 2008). TSH viste 0.07, og D-vitaminene sto ikke i mer enn 30 (referanseverdier 75-150).

Fastlegen mente da at jeg var litt overdosert, selv om jeg ikke hadde noen symptomer på det, og ville at jeg skulle redusere Levaxin med 25µ pr. uke. Noe jeg gjorde, dum som jeg var. Etter en uke var jeg helt slått ut, ingen energi, trist til sinns, og måtte be om en ukes sykmelding.

Er det vanlig å få så store reaksjoner, bare ved å senke dosen med så lite? Jeg går ut fra at det skyldes lavere Levaxindose, for D3-vitamintilskuddet jeg har begynt å ta, skulle vel ikke gi slike virkninger?

Etter å ha lest på forumet - takk til alle kloke og kunnskapsrike mennesker her - skjønner jeg at det bare er å øke dosen igjen, og at det ikke er noen fare forbundet med det, selv om TSH kommer ned til null.

Jeg er glad i fastlegen min, hun er et snilt menneske og blir ikke fornærmet om jeg foreslår ting hun ikke hadde tenkt på selv (D-vitaminstatusen for eksempel). Men jeg blir litt forferdet over hvor lite disse fastlegene egentlig vet om stoffskifte! Jeg har jo forstått at jeg må holde meg oppdatert selv, lese og sette meg inn i tingene. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg sittet der som et trist og energitomt vesen, men med fine blodprøveverdier ...

Det er da sørgelig at ikke verden har gått så mye framover siden Per Egil Hegge skrev boka si?