Jeg står heller ikke opp hvis ikke jeg må. Jeg _elsker_ å sove, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg ikke har godt av det. Å lystre når sofaen roper etter middag er en sann nytelse, og det hender fremdeles at jeg sovner og blir der til dagen etter. DET er dumt, det!

Men heldigvis gjør jeg det ikke hele tiden lenger. Før skjedde det flere ganger i uka, og det var helt umulig å få liv i meg. Hurra for Armour!