OK - jeg har ikke stoffskifte problemer, men jeg ser daglig ei som har det.
Jeg er ny her på forumet og ja - jeg skulle ønske det var en mirakelpille!!!!
Og det gjør sikkert alle som får disse problemene, men er det så rart!!! Jeg syns ikke det, det er vel heller naturlig?
Og har man først fått en mistanke eller en diagnose om stoffskiftesykdom, og ønsker å finne ut mer, da havner man fort på dette forumet. Det er i hvertfall det definitivt beste stedet å finne info og mulighet til å diskutere med andre som jeg har kommet over. Det finnes selvsagt andre, og noen her har fortalt om dem, men det er gjerne lettere å kommunisere på "nordisk" med nordiske navn på ting og tang.

Jeg innrømmer gjerne at jeg trodde det skulle holde med å ta en pille Levaxin, men man trenger tid på å innse at det faktisk ikke er slik samt lære og forstå sammenhenger. Mange nye navn og begreper som man må lære og forstå, og da beklager jeg om jeg ikke hørte første gangen. Og fordi vi alle er forskjellige så håper man kanskje i det lengste at man ikke er så syk at man burde studere endokrinologi (og da antakelig ikke i Norge i hvert fall) for å måtte fikse alt selv. Dessuten så burde man kunne forvente at leger var i stand til å gjøre dette for oss - det er jo det de er der (og tar betalt) for.

Hvis jeg ser på et utvalg symptomer på lavt stoffskifte:
Tretthet, depresjon, brain fog, hukommelsessvikt, stort behov for ro, redusert stressmestring, glemsomhet, tiltaksløshet, energimangel (ref. wikipedia) så er det ikke noe her som tillsier at man skal orke å kjempe for retten til å "medisinere seg selv" og teste og prøve forskjellige kombinasjoner av medisiner og vitaminer og hvordan de forskjellige merkene virker på nettopp deg. Og før du kan begynne med dette så må man jo finne en (mirakel)lege som er villig til å skrive ut resept på en Levaxin/Armour+++, og skrive ut en ny resept selv om du har brukt dobbelt så mye som han har sagt. Uten å risikere en tirade fra legen to bully patients into submission (ref Dr Barry Durrant-Peatfield)

Det jeg prøver å si at dette er en prosess som alle må igjennom på sin egen måte. Og det er i denne prosessen det er utrolig verdifullt for de "nye", at de som har tatt spaden i egen hånd forteller at det er mulig. Og at det er nettopp det som må til. Men det blir fort litt som å oppdra unger - noe må man bare erfare på egenhånd.
Jeg setter i hvert fall pris på som f.eks. å få innspill på andre typer jern-tilskudd, eller spørsmål om det er blitt sjekket for leversykdom og målt vitamin-K. Og jeg håper ikke noen føler seg avvist eller oversett, selv om jeg kanskje er litt dårlig til å takke.