Jeg tror at den eneste grunnen til at jeg "skjønner" at jeg må være min egen helbreder er fordi jeg har en naturlig innlagt alarm mot autoriteter som prøver å dominere meg og mine avgjørelser. Samfunnet i dag er lagt opp etter sauemetoden; Følg flokken og hold kjeft ellers... Jeg biter ikke på den, ja og hva ellers...? Jeg kan både springe fort, bite fra meg og tenke selv så ingen får true meg til taushet. Jeg tar helst ansvar for meg selv og det provoserer meg når andre (for eksempel leger) forventer at jeg skal gi min makt over meg selv til dem helt uten forbehold. Hvorfor skal jeg legge livet mitt i deres hender, når jeg vet at de ikke passer på det som sitt eget...

Jeg møter det overalt; Folk hiver ansvaret for seg selv og sine avgjørelser over på den første som viser tegn til å ta antatt bedre avgjørelser enn dem selv. Jeg skjønner ikke hvorfor, men i min jobb (terapeut på dyr) gjør jeg alt jeg kan for å lære andre å ta den autoriteten tilbake og stole på seg selv.

Jeg tror at mye kommer fra av man vokser opp med å lære å ikke tåle møte motstand. Hvis man ser på de unge i dag så står ofte foreldrene bak og hjelper ved de minste problemer. Man lærer at når noe blir vanskelig så kommer det noen andre og ordner opp. Å ta ansvar for egne valg er et ukjent begrep for mange.