Jeg har vært aktiv leser av dette forumet en god stund nå.

Jeg er ei jente på 24 år som har vært plaget med knutestruma siden jeg var veldig liten. Første gangen jeg ble operert var jeg 5 år, så ble jeg operert igjen i 2000 - det ble da fjernet halve skjoldbruskkjertelen. Etter den tid har jeg gått til kontroll på Riksen en gang i året og de siste årene 2 ganger i året, pga min egen bekymring for at den skulle vokse innover.
I august 2010 fikk jeg beskjed fra legen at hu mente det var på tide å fjerne resten (det var veldig merkelig, for følte det veldig på meg før jeg kom). Ble først satt opp til operasjon i juni 2011, men unger en uke før jeg skulle inn fikk jeg en telefon om at jeg hadde blitt strøket grunnet kapasitet... så da var det bare å starte prosessen igjen med det å grue seg osv.

7.september ble jeg operert, jeg fikk sove på sykehotellet til den dagen. Møtte opp kl 0700 på avdelingen og var ganske nervøs, fikk på meg støttestrømper og fikk beroligende av sykepleieren - jeg fikk da beskjed om at jeg skulle legge meg til rette og vente på operatøren som skulle snakke med meg før det var dags. Plutselig skvetter jeg av en mannsskikkelse som står ved senga, da hadde jeg visst sovet en halvtime - og før jeg visste ordet av det ble jeg kjørt ned. Da jeg kom opp på operasjonssalen ble jeg tatt i mot av koselig ansatte. Som sykepleier selv er jeg veldig påpasselig og nysgjerrig hva folk skal gjøre, og da de fylte veneflonen min med noe som svei måtte jeg jo selvfølgelig spørre ;) Det neste jeg husker er at jeg våknet opp på P.O. Der var jeg koblet til all verdens av ting - samt at jeg fikk mye smertestillende.

På avdelingen igjen fikk jeg lov til å spise litt og mens jeg sitter der kommer operatøren inn og spør "noen som har mishandla deg eller??" - for å si det sånn var jeg veldig blå og gul. Jeg fikk også høre at det ikke var ofte de dro frem vekta mens de opererte, men det måtte de nå: min halve++ skjoldbruskkjertel veide 65 gram, og en hel kjertel veier ca 25g, så man kan jo si at den var stor - i tillegg var den 8 cm på det største.

I etterkant av denne operasjonen hadde jeg MYE smerter, fikk 2,5mg med Ketorax med 3 timers mellomrom, men senere på kvelden jeg ble operert fik jeg så uutholdelige smerter at tårene begynte å trille, det var heelt forferdelig. Det samme skjedde den natta, Men den herlige sykepleieren på natta tilbød seg å sitte litt sammen med meg. Morgenen etter kommer legen inn for å snakke, han sa at det var veldig uvanelig med så sterke smerter og at jeg var kandidat for langtidsvirkende smertestillende, evt smertepump - da jeg har den bakgrunnen jeg har fikk ejg velge selv: da tok jeg langtidsvirkende - fikk da oxycontin 10mg x 2 noe som letta hverdagen og natta VELDIG.

Ettersom at jeg kun hadde halv skjoldbruskkjertel igjen visste ikke legene hva som hadde skjedd med biskjoldkjertlene på den ene siden.. Men hadde kun en synlig - denne ble litt misfarget da de fjernet skjoldkjertelen, så i etterkant har jeg gått på Calsium Sandoz og Etalpha i håp om at biskjoldkjertelen vil jobbe selv.

Calsiumen var postoperativt heeelt nede i kjelleren, jeg fikk muskelkramper og prikkinger i hele kroppen. Men nå 4 uker etter har denne mer eller mindre normalisert seg, PTH beveger seg i rett retning. Og skal på etterkontroll på Rikshospitalet i morgen for å høre litt om det skal behandles noe mer.

Hadde svelgproblematikk før jeg ble operert, men nå er det som natt og dag - er sååå slank og fin i halsen