Nå er det vår tur ... Datteren min, snart 17, har det siste halve året sovet mer og mer, er uopplagt, nedstemt, og resultatene på skolen har det blitt dårligere med. Hun har alltid hatt lett for det tidligere. Sist uke klarte hun rett og slett ikke å komme seg opp for å gå på skolen, så det har blitt mye fravær også. Alt har blitt et ork for henne, har lite overskudd til å være med venner, og ting som hun før pleide å like er nå bare slitsomt.

Jeg bestilte time til henne hos lege, og sendte med et brev om at det måtte tas prøver av stoffskifte fordi hun er arvelig belastet med det, i flere generasjoner - som hos dere. Prøvene viste at hun har antistoffer

- Anti-TPO 70 (0-9)
- TSH 2,2 (0,5 - 3,9)
- FT4 12 (7-16)

men de andre prøvene er innenfor "normalområdet". Jeg fikk lov til å bli med henne til neste legebesøk, hvor det ble tatt nye prøver, som så omtrent likedan ut (har ikke utskriften og husker ikke de siste tallene nøyaktig) bortsett fra at anti-TPO hadde sunket til 44. Legen, som er en vikar, ville ta enda et sett blodprøver av henne, for å se hvordan det utviklet seg.

Jeg har snakket med rådgiver på skolen, og vi har fått levert legeerklæring slik at 10 dager med fravær ikke føres på vitnemålet.

En av min datters store bekymringer for tiden, er at hun ikke skal ha gode nok karakterer til å komme inn på 2. år på videregående. Nå er det slik at elevene må søke på nytt hvert år, og det stresser henne. Rådgiveren sier at det går an å søke inntak på særskilte vilkår, dersom det er medisinske grunner til at en elev ikke klarer å henge med. De er opptatt av at elever ikke skal falle ut av videregående. Jeg har da snakket med fastlegevikaren igjen, som skulle skrive en legeerklæring - som jeg må få sendt inn så snart som mulig, og før skoleåret slutter. Rådgiveren skulle skrive en søknad til inntakskontoret, og sende sammen med legeerklæringen.

Hva bør jeg gjøre videre i forhold til medisinering? Foreløpig er det jo bare anti-TPO som avviker, men hun har jo en familiehistorie, og symptomer, som tyder på hypothyreose. Man skal vel ikke vente for lenge, heller? Jeg føler at vi ikke har tid til å gå og vente og se så lenge, for det vil jo gå ut over utdannelsen hennes, forholdet til venner og familie og alt sammen.

Er det noen som har gode argumenter, som jeg kan ta med til legen, om at vi bør starte medisinering allerede nå? Han er opptatt av dette med TSH (sukk) og at den helst skal være forhøyet før man medisinerer.

Hjelp?