Jeg sitter her å leser med haken nedpå brystet. Det er ikke rart du har den holdningen du har. Jeg er også evig skeptiker til leger. Jeg jobber med leger hver dag og ser jo også at mye bra gjøres. Men det forandrer ikke det faktum at min far døde av postoperative infeksjoner fordi legen unnlot å iverksette behandling mot infeksjon (tiltross for at infeksjonen tydelig var påvist gjennom CT undersøkelse). Men du vet klokken var var 15 på ettermiddagen og legen ville hjem til middag. Da fikk infeksjonen vente til dagen etter, noe som kostet min far livet. Bare 67 år gammel. Derfor kan du føle deg helt trygg på at du aldri vil høre fra meg at du skal være mindre skeptisk til leger.

Jeg er mange ganger fristet til å si til fornøyde pasienter herinne at de skal være mer skeptisk. Jeg velger likevel å tie, fordi jeg ikke ønsker å kvele håp. Håp er noe av den viktigste drivkraften vi har i kampen mot hypothyreosen, sammen med troen på at vi en dag skal bli frisk(ere). Historien din er åpen og skrekkelig brutal i all sin ærlighet. Måten du har blitt behandlet på er bare grusom og jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke finner ord for hvor stor pris jeg setter på at du bruker det du har opplevd som en drivkraft for å hjelpe andre. Du er definnitivt en kjemperesurs for meg og andre som kjemper mot stoffskitesykdom.