Da var det meg igjen... Det blir radioaktivtjod behandling på meg... til høsten. Dette pga ventetid på de sprøytene, og det tror jeg er verdt å vente på. Men psykisk blir det nok en utfordring..

Jeg fikk beskjed på radiumen at det nok var en god stund til jeg kom til å føle meg frisk.. (Om noen gang..)Pga anti TPO som er skyhøy, og problemer med å finne riktig dose på Levaxin. Det er 2 mnd siden operasjon, og jeg føler meg ikke i form.

Muskelvondt og sliten, samt dårlig hukommelse og svarte tanker.. Men prøver å holde meg oppe, og tenker at det vil bli bedre. Samtidig tror jeg at jeg må bedre/ endre kostholdet mitt...

Så i morgen ryker drømmejobben min.. Helsa før jobb! Men med tårer i øynene og klump i halsen. Denne jobben har jeg jobbet beinhardt for i 4 år.. Og nå føles det som det blodslitet ikke har vært verdt noe...

Ja, jeg klager.. Furter.. Men bare i dag og i morgen!

Den som gir seg er en dritt, og jeg har ikke gitt meg ennå.