Min dagbok

[Marina73]

Historien min.... Kanskje noen kjenner seg igjen?
Jeg kommer og går litt her på forumet. Men vil selvfølgelig bidra om noen av mine erfaringer kan hjelpe andre :-)

Jeg fikk behandling med Levaxin på bakgrunn av høy anti-TPO og symptomer i mai 2008. Da hadde jeg hatt plager siden jeg gikk gravid med min yngste, som ble født i mars 2006.

Graviditeten var langt fra uproblematisk (totalt annerledes enn min første graviditet). Og graviditet er jo ingen sykdom, fikk jeg beskjed om. Jeg sa mange ganger at hadde jeg hatt den formen uten å være gravid, ville jeg trodd jeg var døden nær. Det var rett og slett grusomt å gå gravid og ha så lite overskudd, så mange vondter og uspesifikke symptomer. Jeg nevner: lavt blodtrykk, tiltaksløshet, utmattelse, carpal tunell syndrom, truende for tidlig fødsel, kvalme gjennom hele svangerskapet, hodepine store deler av tiden osv. Da mini ble født, gikk det kun kort tid, så var jeg HYPER! Overenergisk, rastløs, og gikk ned 20 kg på 3,5 mnd. Suntes egentlig det var deilig den perioden det varte:-) Så snudde det igjen. Og jeg ble mer og mer utmattet og tiltaksløs. (Jeg har vanligvis et ekstremt høyt aktivitetsnivå, og har en krevende lederstilling) Gikk til legen i 2007 og ba om å få tatt prøver. Alle prøver var bra, og legen hintet om stress og psykisk belastning. Javel. På ny til legen i 2008, og samme beskjed. Fortsatt frisk som en fisk. Men så la jeg merke til at øynene mine var utstående. Da jeg så tilbake på bilder, hadde de vært det lenge. Legen reagerte endelig (det var jo et fysisk bevis på at noe var galt med meg!) og sendte meg til øyenlege. Eksoftalmus var diagnosen, og fastlegen tok en Anti TPO som var positiv.

På denne tiden klarte jeg knapt å jobbe. Jeg var på jobb, og la meg med en gang jeg kom hjem. Orket ikke gå i butikken på vei hjem, sovnet på golvet når mini badet, hadde sluttet å gjøre sosiale ting. Alt var utmattende, og jeg holdt på å gi opp. Trodde jeg var blitt både lat og psykisk syk.

Med bakgrunn i symptomer og anti TPO fikk jeg trumfet til meg Levaxin i mai 2008, og kjente nesten umiddelbart bedring. Da var TSH 2,5 ft4 16 og t3 1,7. Etter 6 uker med 25ug Levaxin var TSH 1,9 og ft4 18. Jeg økte til 50ug og ble bedre og bedre- dog med svingninger. Hele 2009 gikk med 75ug dagdose Levaxin. Julen 2009 begynte jeg å miste hår igjen, og forsto ikke helt hvorfor. Trodde stoffskiftet var ok. Målte verdier sommeren 2010 (TSH 2,6 og ft4 16) og økte Levaxin til 100ug pr dag. Hele 2010 har jeg gått og vært stresset. Stresset har "spist meg opp". Jeg har fått større og større problemer med å konsentrere meg, huske ting og i det hele tatt følge med i hverdagen. Nå rett før jul trodde jeg at jeg holdt på å bli gal. Ja, jeg hadde mye å gjøre og mye å tenke på, men det føltes som jeg var midt i en krisesituasjon hele døgnet, og hjernen føltes som en rosin. Hver en oppgave jeg skulle starte på, enten det var å vaske huset eller pusse tenner føltes overveldende og uoverkommelig. Det ble umulig for meg å gjøre jobben min, jeg klarte ikke å strukturere hverdagen eller å huske oppgavene mine. Til slutt gikk jeg til legen som sykemeldte meg sporenstreks i fem uker. Blodprøvene viste TSH 4,4 og ft4 16. Jeg økte til 125ug.

Nå har jeg vært sykemeldt i 3 uker. Stresset vedvarte i kroppen 2 uker. Lille julaften kjente jeg at jeg ikke var like oppjaget som vanlig da jeg våknet. Så kom mange av de vante og kjente symptomene som jeg forbinder med lavt stoffskifte for fullt. Liste lagt ved under.

Nå kjenner jeg at jeg er ganske deprimert. Det har jeg faktisk aldri kjent tidligere. Jeg er jo vanligvis så positiv!! Men det er tungt å være syk, deprimerende å ikke klare å gjøre helt vanlige ting! Blir jeg noengang god igjen?

Jeg tror stressreaksjonen jeg har hatt i kroppen har kamuflert de vanlige symptomene jeg forbinder med stoffskiftet. Jeg har hatt en enormt høy stressterskel tidligere i livet. Nå er hver minste ting altoppslukende. Brain fog`en har vært så kraftig at jeg ikke har hatt sjans til å relatere stressfølelsen til noe annet enn oppgavene foran meg. Jeg har jobbet på spreng for å komme meg gjennom dagene. Konsentrert meg intenst for å prøve å være til stede for ungene. Uten riktig å lykkes. Nå er jeg helt uten krefter. Fungerer litt på dagtid, sånn ca fra 1o til 14.

Det gjør meg ikke godt å være ubrukelig. Jeg må bare komme meg opp igjen!!!

Jeg må be legen min ta prøver av D vitamin. Skal også be om B12 sprøyter (er lavt i referanseområdet på B12 og folat). Må også sjekke kolesterolet. Det var høyt for et år siden, men har ikke blitt sjekket siden.

Nå grubler jeg på hva jeg kan gjøre for å fungere frem til jeg skal til legen igjen.

Sukk.



Symptomer den siste tiden. Noen er litt bedre enn de var for 3 uker siden, andre kommer og går, noen er der hele tiden:

Mister hår (har gjort det i et år nå)
Uregelmessig menstruasjon
føler meg fjern
hodet føles ullent
føler alt alt går så fort
klarer ikke konsentere meg
glemmer veldig mye
føler at den ene hånda ikke vet hva den andre gjør
urolig i kroppen
samme følelse som om jeg har gjort noe galt hver gang jeg husker på at jeg må gjøre noe
fryser på føttene
tørr i munnen
tørr på øynene om kvelden
tungt å gå opp trapper og lignende (føler meg veldig utrent)
føler meg hyper på et vis, veldig stressa i kroppen
føler meg flakkende
tåler ikke stress, blir lett stressa
megakviser på haka, men tørr ellers i overhuden
reagerer ikke på å glemme medisinen
dovner i hendene med en gang jeg legger meg
dirrer i kroppen på et vis
irritasjon/småverk i fingerleddene
ikke uthvilt uansett hvor mye jeg sover
sure muskler etter veldig lite anstrengelse
ingen kjønnsdrift whatsoever
lite tiltak, ser ikke frem til ting
alt er et ork å gjøre….
føler meg kraftløs i hendene
beslutningsvansker
lavt blodtrykk
Fryser i/under huden på et vis, føles som feber, det stikker på et vis
Poser under øynene vokser
Utmattet
Kløe (!) i hodet og på kroppen

[Eirin]

Hei Marina

Leit å høre at du sliter og det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i noe av det du beskriver. Symptomlisten din er som en beskrivelse av meg selv i disse dager. Jeg økte Levaxindosen for tre uker siden og håper det snart gir resultater i form av noen positivt. Min erfaring tilsier at dessverre tar dette noen ganger lang tid. Tålmodigheten blir stadig satt på prøve.

Det gjør ingen godt å føle seg ubrukelig Marina. Håper på snarlig bedring for deg.

[Marina73]

Hei Marina

Leit å høre at du sliter og det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i noe av det du beskriver. Symptomlisten din er som en beskrivelse av meg selv i disse dager. Jeg økte Levaxindosen for tre uker siden og håper det snart gir resultater i form av noen positivt. Min erfaring tilsier at dessverre tar dette noen ganger lang tid. Tålmodigheten blir stadig satt på prøve.

Det gjør ingen godt å føle seg ubrukelig Marina. Håper på snarlig bedring for deg.

Heisann,
hvordan går det med deg? Har du kjent noe endring etter doseøkning? Hvor mye tar du pr dag?

Jeg er så frustrert over at jeg ikke blir bedre. Er i en skikkelig bølgedal nå, enda det er over 3 uker siden jeg økte dosen fra 100 til 125ug. Er spent på blodprøvene neste uke. Har tro på å måle t3. De to gangene jeg har målt det, har det reflektert formen min mye bedre enn tsh og t4.

[smgj]

Det du skriver får meg til å tenke: mulig "redusert omdanning".

Tar du dine kosttilskudd? Med et så hektisk liv som du forsøker å leve (jeg skriver bevisst "forsøker") så trenger kroppen din at du gir den det den trenger. Sink og selen er deltakere i det kompliserte systemet av omdanning og opptak. Sink har man såvidt jeg kan huske "bevist" - selen har man bare registrert virkningen av, ikke bevist funksjonen til. Videre er tilstrekkelig d-vitamin nødvendig for at cellene skal kunne ta imot t3.

En annen vei: du kan be om en prøvebehandlig med lilotyrin... Dette er ferdigdannet t3. Dersom omdanningen din er litt på tur vil du kunne servere denne "ferdig". Men skal jeg være ærlig er jeg litt redd for at du - dersom den funker - vil bruke den til å gå "speedy gonzales" igjen og kanskje det ikke vil være en langsiktig god løsning for deg.

En tredje vei er å be om naturlig thyroid (erfa/armour). Dette vil også gi deg t3-biten... og de andre stoffene kjertelen din ville ha servert. Men igjen... jeg tror du må ta en helhetlig tilnærming til dette. Stoffskiftet påvirker ALLE CELLER ... ikke bare ditt energinivå. Så det kan være en lang vei å gjennoppbygge alle veier og bøte på alle skader som et strupet stoffskifte medfører.

Jeg høres nok streng ut nå, men husk at jeg svarer på bakgrunn av hvordan jeg har tolket det du har skrevet. Det er ikke nødvendigvis riktig tolket.

[Marina73]

Det du skriver får meg til å tenke: mulig "redusert omdanning".

Tar du dine kosttilskudd? Med et så hektisk liv som du forsøker å leve (jeg skriver bevisst "forsøker") så trenger kroppen din at du gir den det den trenger. Sink og selen er deltakere i det kompliserte systemet av omdanning og opptak. Sink har man såvidt jeg kan huske "bevist" - selen har man bare registrert virkningen av, ikke bevist funksjonen til. Videre er tilstrekkelig d-vitamin nødvendig for at cellene skal kunne ta imot t3.

En annen vei: du kan be om en prøvebehandlig med lilotyrin... Dette er ferdigdannet t3. Dersom omdanningen din er litt på tur vil du kunne servere denne "ferdig". Men skal jeg være ærlig er jeg litt redd for at du - dersom den funker - vil bruke den til å gå "speedy gonzales" igjen og kanskje det ikke vil være en langsiktig god løsning for deg.

En tredje vei er å be om naturlig thyroid (erfa/armour). Dette vil også gi deg t3-biten... og de andre stoffene kjertelen din ville ha servert. Men igjen... jeg tror du må ta en helhetlig tilnærming til dette. Stoffskiftet påvirker ALLE CELLER ... ikke bare ditt energinivå. Så det kan være en lang vei å gjennoppbygge alle veier og bøte på alle skader som et strupet stoffskifte medfører.

Jeg høres nok streng ut nå, men husk at jeg svarer på bakgrunn av hvordan jeg har tolket det du har skrevet. Det er ikke nødvendigvis riktig tolket.

Jeg tror du har tolket meg ganske godt, smgj :-)

Jeg tror jeg sliter med å innse at dette er en tilstand som påvirker meg mer enn i "nuet". Hvis jeg har det bra er det bånn gass, hvis jeg har det litt dårlig prøver jeg å holde samme tempo som når jeg er bra, og til slutt havner jeg i en karusell der jeg kun driver brannslukking og er enormt stressa. Når jeg er bra husker jeg knapt nok å ta medisinene mine. Kanskje på tide å ta situasjonen på alvor? Jeg kan ikke tillate meg selv å bli slik som dette igjen.
Sånn som nå, f.eks. Jeg vet at jeg fungerer frem til ca kl. 14. Ergo løper jeg rundt og gjør ærend eller vasker hus helt til det verker i kroppen. Så ligger jeg strekk ut resten av dagen. Sovner seint og våkner uopplagt. I morgen skal jeg ikke gjøre noe som helst. Og se om jeg er fin i kroppen når kvelden kommer.

Jeg er i gang med å si fra med bl.a styreverv. Hvis jeg skal klare å følge opp ungene, må jeg kutte ut andre ting som foregår på kveldstid. Jeg spiser B-vitaminer og kjøpte selen i dag. Skal be om å få tatt D-vitamin prøver. Har fungert veldig bra uten gluten tidligere, men det har sklidd ut. Må bare ta meg sammen:-)

Jeg er veldig spent på prøvene mine som skal tas på mandag. Hvis jeg får målt t3, tror jeg at jeg vil få et bedre bilde av hvordan Levaxinen fungerer for meg. Tsh har ligget mellom 1,7 og nå 4,4. Og Ft4 har kun variert mellom 16 og 18. T3 har hatt mye større variasjon; fra 1,7 til 4,9. Da den var 4,9 følte jeg meg hyper. Jeg skjønner ikke så mye av dette. Men det kan virke som t3 nivået sier mer om formen min enn ft4. Høres det logisk ut? Altså: jeg hadde hypersymptomer høsten 2008. Med hypersymptomer var målingene tsh 1,7 ft4 17 og t3 4,9 (ref. 1,3 - 4,5). Jeg har ikke hatt hypersymptomer etter dette, har derimot blitt mer og mer hypo.

Hvordan vil jeg da reagere med lio, tro?

23.11.2007 TSH 2,5 (ref. 0,4-4,4)
14.03.2008 TSH 2,5
09.05.2008 TSH 2,5 starter med Levaxin
20.06.2008 TSH 1,9 25ug
25.08.2008 TSH 2,9 50ug
10.11.2008 TSH 1,8 75ug
26.11.2008 TSH 1,7 75ug - føler meg hyper og reduserer litt
29.01.2009 TSH 2,2 50ug
01.02.2009 TSH 2,2 75ug
01.04.2009 TSH 2,8 75ug
01.07.2010 TSH 2,6 75ug - økte til 100ug
01.11.2010 TSH 4,4 100ug i 4 mnd
01.12.2010 TSH 4,3 100ug

23.11.2007 FT4 17 (ref. 12-22)
14.03.2008 FT4 16
09.05.2008 FT4 18
20.06.2008 FT4 16
25.08.2008 FT4 18
10.11.2008 FT4 18
26.11.2008 FT4 17
29.01.2009 FT4 16
01.02.2009 FT4 16
01.04.2009 FT4 18
06.07.2010 FT4 16
01.11.2010 FT4 16
01.12.2010 FT4 16

09.05.2008 T3 1,7 (ref. 1,3-4,5)
26.11.2008 T3 4,9

[smgj]

Jeg er veldig spent på prøvene mine som skal tas på mandag. Hvis jeg får målt t3, tror jeg at jeg vil få et bedre bilde av hvordan Levaxinen fungerer for meg. Tsh har ligget mellom 1,7 og nå 4,4. Og Ft4 har kun variert mellom 16 og 18. T3 har hatt mye større variasjon; fra 1,7 til 4,9. Da den var 4,9 følte jeg meg hyper. Jeg skjønner ikke så mye av dette. Men det kan virke som t3 nivået sier mer om formen min enn ft4. Høres det logisk ut? Altså: jeg hadde hypersymptomer høsten 2008. Med hypersymptomer var målingene tsh 1,7 ft4 17 og t3 4,9 (ref. 1,3 - 4,5). Jeg har ikke hatt hypersymptomer etter dette, har derimot blitt mer og mer hypo.

Hvordan vil jeg da reagere med lio, tro?

Observasjonen din stemmer. T4 er et lagerhormon som er lite (ikke kjent) biologisk aktivt før det omdannes til T3. Dette gjør kroppen ved behov. T4 er råolje, T3 er flybensinen.

Og det er ikke sikkert at raffineriet ditt klarer å produsere det du trenger.

Så du kan vel tenke deg den mulige virkningen av å tilføre litt flybensin... Det jeg ønsker at du gjør før du går til legen og ber om en prøvebehandling med lilo... er at du leser her inne på forumet om binyrebarksvikt/slitne binyrer. For meg virker du å være sterkt i faresonen med den livsstilen du beskriver og det at du "nekter" å la kroppen din være syk. Les gjerne dagboka til BeritM. Jeg tror du kan komme til å se noen paralleller.

Når du vet at du er følsom for gluten er det minst én ting til. Du må få målt jernlagrene dine. De blir ofte lave både ved lavt stoffskifte og glutenintoleranse.

Kommentar til tallene:
På meg virker det som at legen ikke har fått med seg at en stoffskiftesyk ikke skal ha "normale eutyrote" tall, men i de fleste tilfeller ligge øverst i området med hensyn til fT4 og lavt, eller under på TSH. Dette fordi vi ikke lenger kan regne med et backuplager av hormoner skjult i kjertelen, men må ha all fT4 i blodbanen.

Jeg synes også det er merkelig at vedkommende ikke tar fT3 noen gang - forutsatt at du har fortalt om dine plager. På bakgrunn av disse antagelsene stiller jeg meg tvilende til om legen din er godt kompetent på feltet. Spørsmålet er da om vedkommende er lyttende nok til å gå med på forslag, eller om du må på legejakt... i likhet med de fleste her inne.

Ellers håper jeg at du begynner å lære mer om sykdommen du må leve med. Etter det du skriver virker det ikke som du er helt borti hjernetåka (ikke uvanlig når man er underbehandlet, dessverre) og "kunnskap er makt". Både til å vite hva man skal spørre om og til å vurdere de svarene og de alternativene man har. Om du ikke har "tid" - så se på det som en pensjonsinvestering. Så lenge du ignorerer dette og blir verre - vil det også ta lengre tid å komme seg dit at man kan si at man føler seg frisk.

[pusur]

[QUOTE=Marina73;105191]Historien min.... Kanskje noen kjenner seg igjen?
Jeg kommer og går litt her på forumet. Men vil selvfølgelig bidra om noen av mine erfaringer kan hjelpe andre :-)

Jeg fikk behandling med Levaxin på bakgrunn av høy anti-TPO og symptomer i mai 2008. Da hadde jeg hatt plager siden jeg gikk gravid med min yngste, som ble født i mars 2006.
Symptomer den siste tiden. Noen er litt bedre enn de var for 3 uker siden, andre kommer og går, noen er der hele tiden:

Den symtomlista kunne æ ha hengt på veggen her hjemme,passer perfekt til min situasjon også,så nær som det lave kolestrolet,mitt var høyt.
Sånn gikk nu dagan siden 2002..men så startet jeg på ARMOUR den 24/11-10
Varm i kroppen
Energi
Ikke rød og blussende over neserygg
kjønnsdriften..
osv...osv

[Marina73]

Åh, høres fantastisk ut!! Skulle ønske noe virket på meg også! Har gått på 125ug i 3 uker nå, trodde jeg skulle merke bedring. Det er hlelr motsatt. Jeg må dosere energien min og planlegge dagen ut fra at jeg kun fungerer i ca 4 timer. Skal jeg noe om kvelden, må jeg ligge på lading hele dagen. Har fått øresus om kveldene også nå. Som en motor som brummer i ujevn takt. Men stressfølelsen er mye bedre, sikkert fordi jeg ikke har noe jeg må gjøre.

Like før jeg maser meg til Armour jeg også :-)

Mitt største problem er å takle at jeg ikke fungerer. Jeg hater det faktum at jeg føler alle ser på meg som om jeg har psykiske problemer eller er utbrent. En venninne av meg som er sykepleier svarte da jeg sa at jeg var sykemeldt pga stoffskiftet: "Ja stakkars deg, du har jo hatt så mye det siste året" Hun koblet med en gang sykemeldingen min opp mot at jeg var utslitt av jobben eller andre ting. Så sier jeg at jeg har lav B12 også, og da fikk pipa en helt annen lyd: "Stakkars, har du lav B12, da er det ikke rart du er sliten"

Jeg har ikke såå lav B12, men jeg kunne ikke dy meg. Lav B12 forstår folk. Men stoffskifte? Not.