Jeg er ny her så jeg har ikke fult oversikt over forumet, så om det eksister en lignende tråd så gi beskjed. Jeg har ikke sett noen, men med så mange innlegg har jeg jo ikke helt oversikt.

Jeg synes vi kan samle opp litt av alle de dumme tingene vi har møtt underveis, frem til vi endelig har fått konstatert lavt stoffskifte. Tipper det er mange her som har møtt mye rart på veien.

Jeg kan jo begynne litt med min erfaring.

For meg tok det 14 år fra jeg fikk konstatert grenseverdier, til det endelig var lavt nok til at jeg får prøve medisiner.

De to siste årene har jeg hatt en lege som ikke har hørt på meg. En av de dummeste kommentarene var da jeg for 1,5 år siden prøvde å forklare om musklene som ikke "virket" så jeg ikke lenger klarte å gå tur. Svaret jeg fikk da var at jeg hadde jo ikke "lamme muskler".

Da jeg var utsatt for (jeg må bruke ordet utsatt her) NAV legen, var det også svært intressant. NAV legen gav meg klar beskjed om at jeg ikke var syk. Jeg hadde faktisk bare noen sosiale problemer, og at jeg ikke lenger hadde noen rettigheter, og at jeg når rehabiliteringperioden løp ut måtte gå på sosialen. Alt dette var feil, men jeg ble jo kjørt rett i kjelleren.

Min fastlege som kom med duste kommentaren om lamme muskler, var også tilstede. Han satt og sa at ting hadde jo ikke vært så ille, og at han var i mot at jeg var sykemeldt. Det til tross for at jeg på det tidspunktet en gang i måneden i 1,5 år hadde sittet og fortalt at jeg slet med konsentrasjon og hukommelse. At jeg ikke husket hva jeg jobbet med før lunsj, når jeg kom tilbake etter lunsj. Snakk om å følge med i timen.

I tillegg har jeg hatt psykosomatisk utredning. Også der, som alle andre steder har jeg sagt jeg har lavt stoffskifte. Isteden endte jeg opp med psykiatriske diagnoser, og selvsagt at jeg innbilte meg alle disse fysiske tingene i kroppen min. Hun mente ikke jeg burde prøve medisiner for stoffskifte, for tenk da kunne jeg ødelegge produksjonen i kroppen for alltid. Hva kunne egentlig bli verre enn å totalt ikke fungere liksom??

I høst byttet jeg lege, så nå er alt endret.

Hvilken håpløse inkompetanse har dere møtt underveis? Noen som kort kan fortelle litt om noen episoder her? Jeg kunne jo skrevet mye mer, men om vi alle kan ta ut noen slike håpløse episoder, og se litt av inkompetansen og udyktigheten som finnes rundt omkring.