Historien min.... Kanskje noen kjenner seg igjen?
Jeg kommer og går litt her på forumet. Men vil selvfølgelig bidra om noen av mine erfaringer kan hjelpe andre :-)

Jeg fikk behandling med Levaxin på bakgrunn av høy anti-TPO og symptomer i mai 2008. Da hadde jeg hatt plager siden jeg gikk gravid med min yngste, som ble født i mars 2006.

Graviditeten var langt fra uproblematisk (totalt annerledes enn min første graviditet). Og graviditet er jo ingen sykdom, fikk jeg beskjed om. Jeg sa mange ganger at hadde jeg hatt den formen uten å være gravid, ville jeg trodd jeg var døden nær. Det var rett og slett grusomt å gå gravid og ha så lite overskudd, så mange vondter og uspesifikke symptomer. Jeg nevner: lavt blodtrykk, tiltaksløshet, utmattelse, carpal tunell syndrom, truende for tidlig fødsel, kvalme gjennom hele svangerskapet, hodepine store deler av tiden osv. Da mini ble født, gikk det kun kort tid, så var jeg HYPER! Overenergisk, rastløs, og gikk ned 20 kg på 3,5 mnd. Suntes egentlig det var deilig den perioden det varte:-) Så snudde det igjen. Og jeg ble mer og mer utmattet og tiltaksløs. (Jeg har vanligvis et ekstremt høyt aktivitetsnivå, og har en krevende lederstilling) Gikk til legen i 2007 og ba om å få tatt prøver. Alle prøver var bra, og legen hintet om stress og psykisk belastning. Javel. På ny til legen i 2008, og samme beskjed. Fortsatt frisk som en fisk. Men så la jeg merke til at øynene mine var utstående. Da jeg så tilbake på bilder, hadde de vært det lenge. Legen reagerte endelig (det var jo et fysisk bevis på at noe var galt med meg!) og sendte meg til øyenlege. Eksoftalmus var diagnosen, og fastlegen tok en Anti TPO som var positiv.

På denne tiden klarte jeg knapt å jobbe. Jeg var på jobb, og la meg med en gang jeg kom hjem. Orket ikke gå i butikken på vei hjem, sovnet på golvet når mini badet, hadde sluttet å gjøre sosiale ting. Alt var utmattende, og jeg holdt på å gi opp. Trodde jeg var blitt både lat og psykisk syk.

Med bakgrunn i symptomer og anti TPO fikk jeg trumfet til meg Levaxin i mai 2008, og kjente nesten umiddelbart bedring. Da var TSH 2,5 ft4 16 og t3 1,7. Etter 6 uker med 25ug Levaxin var TSH 1,9 og ft4 18. Jeg økte til 50ug og ble bedre og bedre- dog med svingninger. Hele 2009 gikk med 75ug dagdose Levaxin. Julen 2009 begynte jeg å miste hår igjen, og forsto ikke helt hvorfor. Trodde stoffskiftet var ok. Målte verdier sommeren 2010 (TSH 2,6 og ft4 16) og økte Levaxin til 100ug pr dag. Hele 2010 har jeg gått og vært stresset. Stresset har "spist meg opp". Jeg har fått større og større problemer med å konsentrere meg, huske ting og i det hele tatt følge med i hverdagen. Nå rett før jul trodde jeg at jeg holdt på å bli gal. Ja, jeg hadde mye å gjøre og mye å tenke på, men det føltes som jeg var midt i en krisesituasjon hele døgnet, og hjernen føltes som en rosin. Hver en oppgave jeg skulle starte på, enten det var å vaske huset eller pusse tenner føltes overveldende og uoverkommelig. Det ble umulig for meg å gjøre jobben min, jeg klarte ikke å strukturere hverdagen eller å huske oppgavene mine. Til slutt gikk jeg til legen som sykemeldte meg sporenstreks i fem uker. Blodprøvene viste TSH 4,4 og ft4 16. Jeg økte til 125ug.

Nå har jeg vært sykemeldt i 3 uker. Stresset vedvarte i kroppen 2 uker. Lille julaften kjente jeg at jeg ikke var like oppjaget som vanlig da jeg våknet. Så kom mange av de vante og kjente symptomene som jeg forbinder med lavt stoffskifte for fullt. Liste lagt ved under.

Nå kjenner jeg at jeg er ganske deprimert. Det har jeg faktisk aldri kjent tidligere. Jeg er jo vanligvis så positiv!! Men det er tungt å være syk, deprimerende å ikke klare å gjøre helt vanlige ting! Blir jeg noengang god igjen?

Jeg tror stressreaksjonen jeg har hatt i kroppen har kamuflert de vanlige symptomene jeg forbinder med stoffskiftet. Jeg har hatt en enormt høy stressterskel tidligere i livet. Nå er hver minste ting altoppslukende. Brain fog`en har vært så kraftig at jeg ikke har hatt sjans til å relatere stressfølelsen til noe annet enn oppgavene foran meg. Jeg har jobbet på spreng for å komme meg gjennom dagene. Konsentrert meg intenst for å prøve å være til stede for ungene. Uten riktig å lykkes. Nå er jeg helt uten krefter. Fungerer litt på dagtid, sånn ca fra 1o til 14.

Det gjør meg ikke godt å være ubrukelig. Jeg må bare komme meg opp igjen!!!

Jeg må be legen min ta prøver av D vitamin. Skal også be om B12 sprøyter (er lavt i referanseområdet på B12 og folat). Må også sjekke kolesterolet. Det var høyt for et år siden, men har ikke blitt sjekket siden.

Nå grubler jeg på hva jeg kan gjøre for å fungere frem til jeg skal til legen igjen.

Sukk.



Symptomer den siste tiden. Noen er litt bedre enn de var for 3 uker siden, andre kommer og går, noen er der hele tiden:

Mister hår (har gjort det i et år nå)
Uregelmessig menstruasjon
føler meg fjern
hodet føles ullent
føler alt alt går så fort
klarer ikke konsentere meg
glemmer veldig mye
føler at den ene hånda ikke vet hva den andre gjør
urolig i kroppen
samme følelse som om jeg har gjort noe galt hver gang jeg husker på at jeg må gjøre noe
fryser på føttene
tørr i munnen
tørr på øynene om kvelden
tungt å gå opp trapper og lignende (føler meg veldig utrent)
føler meg hyper på et vis, veldig stressa i kroppen
føler meg flakkende
tåler ikke stress, blir lett stressa
megakviser på haka, men tørr ellers i overhuden
reagerer ikke på å glemme medisinen
dovner i hendene med en gang jeg legger meg
dirrer i kroppen på et vis
irritasjon/småverk i fingerleddene
ikke uthvilt uansett hvor mye jeg sover
sure muskler etter veldig lite anstrengelse
ingen kjønnsdrift whatsoever
lite tiltak, ser ikke frem til ting
alt er et ork å gjøre….
føler meg kraftløs i hendene
beslutningsvansker
lavt blodtrykk
Fryser i/under huden på et vis, føles som feber, det stikker på et vis
Poser under øynene vokser
Utmattet
Kløe (!) i hodet og på kroppen