Etter anorexi og bulemi...

[Cat71]

Personlige erfaringer: Spiseforstyrrelser fra 1987-90, ungpike-surr mht. utvetting slanking og overtrening + feil holdning hjemmefra (mamma slanket seg - ALLTID...) Mild anorexi gikk over i bulemi. Ingen kunne egentlig noe om behandling i småbyen der jeg bodde, og da jeg flyttet til en stor by for å studere tok jeg endel med i "bagasjen"). Fin studiestart...
Sannsynligvis trigget spiseforstyrrelsene mine arvelig hypothyreose (mor akutt syk senere), for trøtthet, motløshet, lavt selvbilde og vektproblemer ble hverdagen min 4 av 7 studieår. Ingen leger foreslo blodprøver. Alt var liksom "psykisk"?
Mulige sammenhenger: Når man tenker/lukter eller tygger mat - starter kroppen en forberedelse til forbrenning (mottak av mat). Hormonet insulin skal stimulere til fettlagring, når blodsukkeret er for høyt. Hormonet glukagon skal stimulere til frigjøring av sukkerreserver - når blodsukkeret er for lavt. Forenklet fremstilt.
Jeg liker søtt og har spist mye høy karbo-mat i årenes løp. Ergo: Insulin-reaksjonen min var crazy-høy ved matinntak en periode.
Samtidig har jeg hatt bulemi, så det sukkeret kroppen trodde den skulle få gjennom måltid - har kroppen blitt grundig snytt for. Dermed mener jeg at insulin/glukagon- reguleringen min var helt "forstyrret" i 1987-92-> Ingen pratet om lavkarbo eller "riktig" kost for en ex-bulemiker dengang. Neida, men heldigvis har mer viten kommet senere. Jeg spiste brød og poteter (billig mat).
Hormoner og kosthold: Påvirker mat og kosthold hormoner? Jada, det vet de fleste av dere her inne, og mange av dere som kan MYE om lav-GI-kosthold kan veldig mye mer enn meg. Dersom man sulter seg (anorexi), så skjer det noe med fettreservene i kroppen. Dersom man lurer kroppen til å tro den får mat (spise/kaste opp) - tror jeg at MER ENN insulin/glukagon kommer i ubalanse, kanskje også skjoldbruskjertelens funksjon??? Dette vet jeg ikke, og jeg ønsker dette ble forsket på - i større grad.

[Cat71]

Hypotyreose-symptomer som trøtthet, daffhet og motløshet har senere i livet gjort at jeg har prøvd å "spise meg til krefter". Hørt den før?
- Hvis man skal opp på en fjelltopp, tar man en bit sjokolade eller søt kjeks?!
- Inntak av raske karbohydrater har hatt kjip effekt for meg siden 1992: Mer trøtthet, ENDA mer søvnig og mindre krefter (+ dårlig samvittighet og flere kilo...)

Lav GI-kosthold og såkalte trege karbohydrater har hjulpet meg mye, men jeg tror bedre oppfølging etter bulimi, raskere diagnose av hypotyreose og riktig medisinering av hormonmangel/mangler hadde bidratt enda mer. Jeg spiser riktigere idag og trener litt/jevnt (når jeg orker/har gode periode) - men legene mine kunne gjort mye mer. Er glad jeg kom meg gjennom 2 graviditeter uten problemer og at barna ikke har fått mén - men så var jeg også REALT syk i 2005, kort tid etter at minstemann kom til verden...Boka "Og så skal du ikke stille spørsmål" (Per Egil Hegge) var også en øyenåpner.

[Hansen]

Hei Cat71.
Ser du har vært igjennom mye, og sitter trolig igjen med inntrykk fra forskjellige faser og belastninger.
Som jeg forstår, har du lagt flere av dem bak deg. Det er likevel vanskelig å ha i bagasjen når tankene kommer om hvorfor kjertlen ikke produserer stoffskiftehormoner lenger.

Jeg har også mine tanker om hvorfor.....
De kommer av og til, selv om jeg i gode stunder tenker på situasjonen nå, og forsøker å finne ut hva som kan være lurt - nå.

Så "høres" du ikke helt velregulert ut stoffskiftemessig.
Hvordan behandler du deg ?

[helgemann]

Personlige erfaringer: Spiseforstyrrelser fra 1987-90, ungpike-surr mht. utvetting slanking og overtrening + feil holdning hjemmefra (mamma slanket seg - ALLTID...) Mild anorexi gikk over i bulemi. Ingen kunne egentlig noe om behandling i småbyen der jeg bodde, og da jeg flyttet til en stor by for å studere tok jeg endel med i "bagasjen"). Fin studiestart...
Sannsynligvis trigget spiseforstyrrelsene mine arvelig hypothyreose (mor akutt syk senere), for trøtthet, motløshet, lavt selvbilde og vektproblemer ble hverdagen min 4 av 7 studieår. Ingen leger foreslo blodprøver. Alt var liksom "psykisk"?
Mulige sammenhenger: Når man tenker/lukter eller tygger mat - starter kroppen en forberedelse til forbrenning (mottak av mat). Hormonet insulin skal stimulere til fettlagring, når blodsukkeret er for høyt. Hormonet glukagon skal stimulere til frigjøring av sukkerreserver - når blodsukkeret er for lavt. Forenklet fremstilt.
Jeg liker søtt og har spist mye høy karbo-mat i årenes løp. Ergo: Insulin-reaksjonen min var crazy-høy ved matinntak en periode.
Samtidig har jeg hatt bulemi, så det sukkeret kroppen trodde den skulle få gjennom måltid - har kroppen blitt grundig snytt for. Dermed mener jeg at insulin/glukagon- reguleringen min var helt "forstyrret" i 1987-92-> Ingen pratet om lavkarbo eller "riktig" kost for en ex-bulemiker dengang. Neida, men heldigvis har mer viten kommet senere. Jeg spiste brød og poteter (billig mat).
Hormoner og kosthold: Påvirker mat og kosthold hormoner? Jada, det vet de fleste av dere her inne, og mange av dere som kan MYE om lav-GI-kosthold kan veldig mye mer enn meg. Dersom man sulter seg (anorexi), så skjer det noe med fettreservene i kroppen. Dersom man lurer kroppen til å tro den får mat (spise/kaste opp) - tror jeg at MER ENN insulin/glukagon kommer i ubalanse, kanskje også skjoldbruskjertelens funksjon??? Dette vet jeg ikke, og jeg ønsker dette ble forsket på - i større grad.

Uff, du har slitt mye skjønner jeg.

Har en søster som hadde anoreksi i tenårene. En grusom sykdom. Heldigvis kom hun seg etter hvert. Foreløpig har hun ikke fått feil med stoffskiftet, som jeg har, og som er arvelig.

[Cat71]

Hei Supergutta Helgemann og n´Finn!

Ja, jeg har fått kjørt meg - men jeg er en kvinnelig "hardhaus"...
Har fått avsluttet utdannelsen min og hatt flere spennende jobber i
de siste 10 årene, så jeg har lært mye av motgang i livet. Har blitt mer
ydmyk og mottagelig for signaler som kollegaer/venner sender ut og

n´Finn:
Nå 2 x 100 mcg Levotyroxin/dag, men effekten per tablett er kortvarig.
Tror jeg trenger liotyronin i tillegg el. Armour/ERFA Thyroid istedenfor.
Pri 1: skikkelig diagnose og full blodprøvesjekk
Pri 2/3: melde seg inn her og føre skikkelig logg

Helgemann:
Mange damer er "skrudd i hodet" når det gjelder slanking og utseende, inkl. min egen mor. Jeg har fått flott oppfølging for dette og er helt symptomfri. Min heldagsjobb er ikke å ta meg flott ut (ref. modeller/Hollywood-wifes), men å føle meg bra, være aktiv person og mamma OG ha det gøy (jobb/privat) er alfaomega. MEN jeg skal ikke havne på matkjøret igjen. Never-ever. Har også tatt en prat med psykolog for å ikke videreføre dårlige spis-opp-maten-din-unge-vaner til egne barn. Sunt å bryte dårlig miljø-arv.
Pass på søsteren din, generelt og spesielt. Jeg sørget for at min mor fikk rett oppfølging da hun ble akutt syk. Hennes lege var i sjokk over at jeg kunne foreslå hypotyreose (for hun var ikke inne på dette som differensialdiagnose - i det hele tatt).

[Hansen]

Mange trenger høy dose Levaxin, og 200µg/dag er jo regnet som høyt.
Om den dosen passer deg - om du liker den, så behold den - for all del.
Det aller viktigste er å finne den dosen en er fornøyd med.

Legen hjelper deg til en dose som ligger statistisk mitt i de blodprøver friske mennesker leverer.
Man må selv finne "sin" dose ved å øke langsomt fra dette utgangspunktet.

Så kan man også få høydoseproblemer.
Hvis dosen ligger bare litt for høyt over lang tid vil man få merkelige symptomer av ett eller annet slag.
Jeg får vondt i brystet, og det er dette symptomet som blir begrensende for dosen i mitt tilfelle.
Jeg skulle gjerne hatt den høyere, for det er lettere å kontrollerer vekta da.

For å finne ut om dosen er for høy, hopper jeg over en dag, og evaluerer dagene som kommer.

[helgemann]

Hei Supergutta Helgemann og n´Finn!

Ja, jeg har fått kjørt meg - men jeg er en kvinnelig "hardhaus"...
Har fått avsluttet utdannelsen min og hatt flere spennende jobber i
de siste 10 årene, så jeg har lært mye av motgang i livet. Har blitt mer
ydmyk og mottagelig for signaler som kollegaer/venner sender ut og

Helgemann:
Mange damer er "skrudd i hodet" når det gjelder slanking og utseende, inkl. min egen mor. Jeg har fått flott oppfølging for dette og er helt symptomfri. Min heldagsjobb er ikke å ta meg flott ut (ref. modeller/Hollywood-wifes), men å føle meg bra, være aktiv person og mamma OG ha det gøy (jobb/privat) er alfaomega. MEN jeg skal ikke havne på matkjøret igjen. Never-ever. Har også tatt en prat med psykolog for å ikke videreføre dårlige spis-opp-maten-din-unge-vaner til egne barn. Sunt å bryte dårlig miljø-arv.
Pass på søsteren din, generelt og spesielt. Jeg sørget for at min mor fikk rett oppfølging da hun ble akutt syk. Hennes lege var i sjokk over at jeg kunne foreslå hypotyreose (for hun var ikke inne på dette som differensialdiagnose - i det hele tatt).

Du er tøff, du!

Flott å høre at du er frisk i dag. Og at du prøver å gi dine barn, sundt vett, til kosthold og livsstil. Desverre fikk jo ikke du oppleve det som barn, skjønner jeg. Nå var det jo ikke motepress, som gjorde at hun begynte med det. Hun ble jo seksuelt misbrukt som liten, og reaksjon på det, kom desverre i puberteten. Hun er jo "skadet" i dag, på lik linje som jeg også er det.

Enkelte leger vet ikke bedre, desverre. Jeg har jo i følge de, vært både alkoholiker, slappfisk, og alvorlig psykiatrisk pasient. Noe som ikke stemmer.

Fint å høre at du har en bra dialog med psykolog. Da er det lettere å få oversikt over ens eget livsmønster.