Stedsans

**Bille** · 10-09-07, 11:35

Erfarer at ting endrer seg, så som var for enkelte lyder, skrivefeil, lav stressterskel. Har ikke, inntil nå, satt dette i sammenheng med lavt stoffskifte. Jeg skal selvfølgelig ikke legge skylden for alle plager på stoffskifte heller.

Men har merker at den gode stedsansen jeg hadde som barn er vekk. Stedsans og orienteringssans er som forduftet. Andre som har merket dette?

**Hansen** · 10-09-07, 12:10

Orienteringssansen min var til tider svekket, men har kommet seg igjen syns jeg.

baremei · 10-09-07, 12:52

Min er fraværende. Snurr meg tre ganger rundt og jeg har gått meg bort.

Litt morsomt og litt flaut når poden loser meg hjem igjen, som han har gjort fra han var 5-6 år.

Men sånn har den alltid vært.

**Lissa** · 10-09-07, 12:56

åååååååå endelig er symptom jeg IKKE har

**mohaienne** · 10-09-07, 13:06

Vet ikke om jeg kan skylde på stoffskiftet, men eier ikke stedsans....
Ingen retningsfølelse i det hele tatt.

I går gikk vi en tur i skogen som jeg sikkert har gått 20 ganger før, allikvel ville jeg gå feil (heldigvis hadde jeg med min mann som ALLTID vet hvor han er....)

**coffefe** · 10-09-07, 23:27

Eier ikke stedsans. Mannen min må tegne kart dersom jeg skal bevege meg utenfor min daglige bilrute, til tross for at jeg har kjørt der ørten ganger før

Er særlig ille ombord på båter, der jeg roter noe forferdelig!! Bruker lang tid på å finne lugar o.l.

**Bellissimo** · 10-09-07, 23:39

Ã… jeg har flott stedsans!! jippi,

Hos oss er det jeg som loser mannen hehe, men sjølsagt kan jeg og ta feil, særlig når tåka (fibro-tåka) herjer, men ellers går det bra, MEN, jeg er ikke flink til å forklare noen veien hvis det er langt, ser for meg begynnelsen og slutten, men midt partiet er borte, det "finner" jeg ut når jeg er der liksom.
er vi ute og reiser, kjører i Danmark eller går rundt i syden, finner jeg alltid frem

**Ruth Mari** · 11-09-07, 12:43

Et av de tidligste minnene jeg har er den gangen jeg gikk meg bort bak huset og ikke fant forsiden igjen. Jeg satt der i timesvis (det føltes ihvertfall sånn) og gråt.

Jeg vet fortsatt ikke forskjellen på høyre og venste og ikke himmelretningene. Geografisk dyslexsi, tror jeg det heter.

Det kan gi pussige utslag når jeg kjører bil, men jeg får ofte se steder jeg ellers aldrig ville se. "Aldrig så galt det ikke er godt for noe" som min mamma ville ha sagt.