Nytt tema ?

[Hansen]

Jeg syns forumets lesere i meget stor grad består av kunnskapstørste mennesker. Og hvorfor ?
Det er vel selvfølgelig for å finne løsninger som gjør oss bedre istand til å mestre hverdagen -
men det er jo det samme som å ville fungere best mulig blant andre mennesker og i samfunnet - det kan vel ikke være bedre ?
Kunnskapstørsten er blandet med en grad av vennlighet som jeg synes er beundringsverdig !
Vi er tross alt en gjeng med hormonister på ville veier.
Hormon - som betyr den som bestemmer.
Da er det vel de som bestemmer over oss ?
Og vel, vi innser jo det - vi bøyer oss for fakta flere ganger for dagen .......
Det vi gjør her er vel å finne krefter til hvordan vi skal få reist oss - gang på gang. Til det er kunnskap et nødvendig redskap.
Og de menneskelige relasjoner og den kunnskapsutveksling som skapes her i dette fora ser ikke ut til å lide i vesentlig grad. Tvert imot.
Det gir energi til å fortsette kampen.
Og det er jo kjempefint - la oss fortsette med det !

[Stina]

Dette var da riktig så vakkert, n'Finn

Er du i det lyriske hjørnet i dag?

[Hansen]

Visste du ikke at jeg er lyrisk da Stina ?

[Stina]

Også så filosooofisk da ;)

Nei, visste ikke det jeg, n'Finn. Trodde det meste slikt forsvant med hypo'en. Samt sansen for humor. Men kanskje det kommer tilbake på Armour?

[Hansen]

Humoren må være der ellers overlever jeg ikke - kanskje den er gått over til mere galgenhumor, men humor er humor.
Mine mer påminbekostning morsomme, hevder hårdnakket at jeg ikke prøver å huske noe fra gamledager, men at jeg prøver å huske noe fra den tiden jeg husket noe fra gamledager.........

[Stina]

Oy ve!

Ja, det er mange måter å betrakte ting på ;)

Håper i alle fall jeg får litt mer av humoren min tilbake etterhvert jeg, selv om galgenhumor også er humor ja, sant som det er sagt.

[Jeanette Ws.]

Det er vel selvfølgelig for å finne løsninger som gjør oss bedre istand til å mestre hverdagen -
men det er jo det samme som å ville fungere best mulig blant andre mennesker og i samfunnet - det kan vel ikke være bedre ?

I psykologien er dette et velkjent "fenomen". Noen "har egenskapen til ta ansvar og være agenter i eget liv i seg", og skal jeg gå grundig tilverks når jeg først er inne på det jeg er best til, så er denne "egenskapen" et resultat av å "ha blitt sett følelsesmessig som barn" (les: Daniel Stern kjerneselvet). Dette vil derfor si at noen mennesker, tror på at de selv har makten og de egenskapene som skal til for å klare seg i "kriser" / utfordringer som livet har å by på.

Men dette vil dessverre også si at de som ikke har blitt "sett", og derfor ikke har oppbygd en tro på at han/hun kan klare, kanskje også faller utenfor dette forumet. Derfor er det viktig at vi som er i forumet ser de svakeste stemmene her inne og svarer.
OG: det er veldig ulikt hvilket behov for hjelp/veiledning den enkelte har for å kunne ta "grepet" og hjelpe seg selv (logisk nok). Min påstand er at det er viktig at deltakerene i forumet anerkjenner denne ulikheten, og ikke ser på spørsmål som "masing".

De fleste av menneskene som kommer til forumet, vil jeg kanskje påstå, er i en krise. Det beste vi alle kan gjøre for et menneske i krise er å "se"/respondere og være det vikarierende håpet som jeg mener at VI ALLE så sårt trenger i perioder av livet.

For ordens skyld (Når jeg først er i siget ):

Empowerment:

Empowerment-tenkningen tar utgangspunkt i aktiv deltakelse ved å velge å ta ansvar og derigjennom ta makten over sitt eget liv. Dette kan føre til mobilisering av egenstyrke som gir individet mulighet for egenkontroll og økt selvtillit. På denne måten utløses ressurser i form av ferdigheter i å ta individuelle avgjørelser i eget liv og muligheter for deltakelse i samfunnslivet.

Definisjon; «Empowerment er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets evne til å tilfredsstille egne behov, løse egne problemer og skaffe seg nødvendige ressurser for å kunne ta kontroll over eget liv.» (S. Talseth, 1997)

Til slutt viktig melding fra undertegnede:

Har selv BARE blitt møtt av hjelpsomme anerkjennende mennesker her inne!

Amen og takk

[Delisa]

Fint innlegg, Jeanette78

For meg har forumet fungert som eit vikarierande håp. Når eg mista mitt eige håp, eller var i ferd med å miste det, skreiv eg på forumet. Her fann eg påfyll og støtte som hjelpte meg å reise meg igjen.
Andre gonger har eg vore så sliten av det heile (det å ha denne sjukdommen og skulle fungere i jobb og som småbarnsmamma) at eg ikkje orka skrive, berre lese.
Eg blir reint rørt over at så mange her bruker tid og energi på å dele erfaringar, informere og forklare. Mi personlege erfaring og mitt generelle inntrykk av forumet kan oppsummerast i orda velmeinande, støttande og fagleg balansert.

[NoraH]

Ja, hva skulle vi vel gjort uten dette forumet De fleste her har vel blitt møtt med støtte og en lyst til å hjelpe, noe som vel "smitter". Smiler verden til deg, smiler du tilbake, eller.. Det er lett å få medfølelse med de som er her, ettersom man gjerne har opplevd lignende selv.

Interessant det du sier, Jeanette78, om at noen "har egenskapen til ta ansvar og være agenter i eget liv i seg". Har tenkt på det en del selv, og ser at dette er veldig individuelt rundt meg (dessverre er det veldig mange av dem som ikke har dette inni seg).

[Anne Ma]

Så bra sagt Jeanette78, om det å ta vare på de minste stemmene! Det er så mye info her og det er vanskelig å finne ut av i starten, så da kommer det mange spørsmål som gjentas. Men selv om det er gammelt nytt for oss så er det helt ferskt for de som nettopp kom innom