Anti-TPO rundt 1300

[rainbow]

Hei.

Jeg har i en 5 1/2 års periode vært plaget med en del diffuse, men svært plagsomme symptomer. De startet akutt i forbindelse med min første fødsel(er mor til 2 jenter på 4 og 5 år). Plagene var nesten borte i et år, for så å komme tilbake igjen for 1 1/2 år siden-. Jeg er nå til utredning hos nevrolog, men jeg klarer ikke helt å legge fra meg tanken om at plagene kan være relatert til stoffskiftet.

Noen av symptomene mine: Smerter (vandrende), tretthet/slapphet, frysing (svært intenst i lange perioder), kraftløshet, blekhet og en hel del mer. I travle perioder, (jobb, barn, trening, osv) blir symptomene mye mere fremtredende, og da tar det gjerne lang tid å komme seg fysisk og psykisk i etterkant. Siste året har jeg vært gradert sykemeldt, og har kun jobbet to dager i uken. Treningen måtte jeg til slutt gi opp, men er nå den siste måneden begynt å trene igjen, en eller to ganger i uken.

Har tatt blodprøver med hensyn til stoffskifte tre ganger siden plagene kom tilbake. Anti-TPO var første gang 389, andre gang 738 og siste gang (6mnd siden) 1314. De andre stoffskifteprøvene har imidlertid vært innenfor referanseområdet (TSH og Ft4). Noen som vet om det har noen betydning om anti-TPO øker? Kan man ha thyroiditt uten struma? Fastlegen min mener at anti-TPO er uten betydning så lenge de andre prøvene er normale, og at jeg mest sannsynlig vil gå hele livet med forhøyet anti-TPO uten å få hypothyreose!!?!

[Rufus]

Hei

Hva mener fastlegen din det feiler deg, da? Det stemmer at man kan ha antistoffer uten å ha utviklet hypothyreose, men når du også har symptomer på hypothyreose, forstår jeg ikke at legen kan la være å sette igang prøvebehandling med thyroxin. Du kan ha thyreoditt uten struma (jeg har det). Og det du forteller minner mye om mine erfaringer med min fastlege. Jeg ville altså ha bedt om prøvebehandling. Dersom legen din hadde kontaktet en endokrinolog, tror jeg nok at endokrinologen også ville gitt råd om testperiode med thyroxin (levaxin). Min skeptiske fastlege gav meg thyroxin til slutt etter at han tok noen telefoner til en endokrinolog.

Men det som ikke ble gjort i mitt tilfellet (og det var veldig uheldig) var at jeg ikke testet binyrefunksjonen min. Det førte til at jeg aldri ble helt bra, og i tillegg har hatt noen stygge tilbakefall. Du vet at i pakningsvedlegget til levaxin står det: Bruk ikke levaxin: Dersom du har ubehandlet utilstrekkelig funksjon av binyrer og hypofyseforlapp. Dette er det mange leger som ikke vet, eller så legger de ikke så stor vekt på det. Men det er viktig da thyroxinet ikke vil virke som det skal, dessuten er det uheldig for kroppen å bruke levaxin dersom binyrene er "slitne". Så om du får prøve levaxin, forsikre deg om at legen tester binyrefunksjonen din først. Da holder det ikke kun å ta en blodprøve - den kan være misvisende, men du må be om spyttprøve du gjør hjemme.
Det er ikke uvanlig at man har svekkede binyrer i når man har hypothyreose, spesielt om du har Hashimotos (thyreoditt). Så det er mitt råd til deg.

Mvh Rufus

[Hansen]

Anti-TPO er en blodprøve som viser om det er antistoffer mot kjertelen i blodet.
Det har du - til gangs. Så høye prøvesvar er ikke til å ta feil av.
Du har en thyreoiditt som gradvis ødelegger selve kjertelen, og dermed korppens produsent av stoffskiftehormoner.
Disse vil du bli nødt til å spise i form av piller.

Over 90% av de som får lavt stoffskifte, får dette fordi kjertelen svikter.
Dette burde være barnelærdom, og dette fordrer en Endokrinolog og fastlegen er den som skal henvise.

http://www.furst.no/bb/index6.html
under anti-TPO står det :
Indikasjon: Utredning ved mistanke om autoimmun thyreoiditt.
Referanseområde: 60 kU/L (gjelder fra 07.09.2009)
Tolkning: Høye verdier ved autoimmun thyreoiditt, men økte verdier kan også ses ved hyper- og hypofunksjon av annen årsak. Antistoffet kan også finnes hos friske i lave konsentrasjoner, særlig hos kvinner og forekomsten øker med alderen. Ved subklinisk hypothyreose vil påvisning av anti-TPO kunne tale for thyroksinbehandling fordi den autoimmune prosess som regel fører til permanent hypothyreose i løpet av et par års tid.
Analytisk V.K.: Se separat tabell over Analysevariasjon

Klikk gjerne videre og søk på google.

I starten - og den kan vare noen år - vil ikke prøver av det kjertelen produserer falle særlig mye. (fritt T4)
Dette fordi at opplagrede hormoner i kjertelvevet frigjøres mens denne ødelegges.

Jeg vil jo foreslå at du printer ut det du kan finne på internett og tar med til legen.

[Marina73]

Kjære deg,
utrolig trist å høre at legen din er så uvitende...

Jeg slet også med samme som deg (link) (går ikke i detalj, men jeg var totalt utslitt og ble bare enda mere sliten hvis jeg gjorde noe fysisk), og fikk påvist Anti TPO. Legen min ga meg diagnosen Autoimmun thyreoditt, men sa det ikke var noe å gjøre med tilstanden før TSH og T4 viste utslag.

På bakgrunn av alle symptomene mine fikk jeg henne til å forstå at jeg ikke kunne gå og vente på at prøvene skulle fortelle henne at jeg var syk. Det måtte da være kroppen min som bestemte om jeg var syk eller ikke? Joda, jeg fikk starte på Levaxin, 25ug pr dag. Det gikk faktisk bare 6 dager, så stusset jeg over at jeg orket å gå i butikken etter jobb...det hadde jeg ikke klart på månedsvis. Etter 6 uker økte jeg dosen til 50, og etter 6 mnd til 75. Nå, etter et år tar jeg 100. Gradvis har kroppen min normalisert seg, og jeg har rett og slett fått et nytt liv. Jeg trodde faktisk at jeg kom til å bli ufør av plagene mine, så det å oppleve gradvis forbedring på denne måten er helt fantastisk.

Jeg har en kollega som var gjennom det samme. Hun har nå brukt Levaxin på bakgrunn av Anti TPO i ca 5 mnd, og hun er også et nytt menneske.

Har snakket med legen min i ettertid, og hun sier hun har 4-5 pasienter med lignende symptomer og prøvefunn som meg. Alle har høy Anti TPO og symptomer og er blitt bedre av Levaxin.

Legen til kollegaen min ville heller ikke behandle med Levaxin, men hun ba tynt om å få prøve, og han gjorde det som et forsøk.

Min konklusjon er at legene neglisjerer totalt pasientene sine når de sier at "du har alle symptomer på lavt stoffskifte og betennelse i skjoldbruksskjertelen, men du får ingen medisin før TSH og T4 er utenfor referanseområdet" Jeg tror rett og slett mange liv er ødelagt for de som ikke klarer å være sin egen lege og forlange seriøs behandling..

Mitt råd er: be om Levaxin!

[Sonja Midtlien]

Jeg tror at dersom legene hadde opplevd på egen kropp hvilke plager vi må leve med ofte i mange år før de gjør noe med det, så hadde nok pipa fått en annen låt hos dem. Jeg tror nemlig at legene ofte ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å leve med en sånn type utmattelse og trøtthet som det vi opplever som er kronisk syke. At det går an å bli like sliten av å gå ut og hente posten, som det en maratonløper er etter et løp, er nok vanskelig for dem å forestille seg.

[rainbow]

Takker for alle svar
Slitne binyrer tror jeg nok helt sikkert at jeg har, eller i hvert fall har hatt i perioder. Når symptomene kommer for fullt ligger BT på rundt 95/50. I lange perioder har overtrykket vært under 90. Er også mye plaget med ortostatisk BT-fall. Så jeg skal absolutt passe på å få sjekket binyrefunksjon før evt. oppstart av Levaxin.

Mitt største problem er egentlig de store svingningene i symptomer. Hvis jeg for eksempel holder meg hjemme fra jobb, og lar være å trene blir jeg over tid gradvis bedre. Hvis jeg da plutselig starter opp for fullt får jeg oftest et hardt tilbakeslag. Hvis jeg derimot gradvis kommer tilbake til aktivitet synes jeg at jeg har det ganske bra, på et redusert akitivitetsnivå (litt jobb, litt trening, lite stress, lite støy og mye hvile). Noen andre som har opplevd det slik Kjenner at disse svingningene gjør meg usikker og umotivert til den kampen det er å vinne troverdighet i helsevesen og samfunnet generelt for mine diffuse, usynlige plager.

Hjelper jo mye å komme inn på forumet hær å møte andre som har gått igjennom lignende, og få gode råd og støtte Utolig så mye man kan lære av andres erfaringer

[Hansen]

Jeg har altid trent.
Liker iallfall å minne meg selv om det.....
Og jeg bruker pulsklokke som kan overføre økta til Pc'n.

Vanligvis legger en opp treniga med periodisering.
Det gjør jeg også, men ikek i et fast mønster. Periodiseringa kommer av seg selv, rett og slett fordi at pulsområdet varierer fra gang til gang.
Jeg vet aldri hva det er før jeg er ferdig med oppvarminga.
Orken varierer også og jeg må ta hensyn til det også.

Så tar jeg en ortografisk test ved at jeg ligger stille lenge - starter pulsklokka og lar den gå et minutt - så reiser jeg meg og står stille i 2 minutter.

Polar innførte denne for mange år siden som en slags overtreningstest.
Men jeg bruker den ikke til det (av naturlige grunner.....)
Man trekker høyeste puls i det man reiser seg fra hvilepulsen før man reiser seg.
Overtreningssymptomer opptrer når denne er over 20.

Da jeg gikk på Levaxin var den aldri under 40.
På Armour ligger den rundt 20.

Hvert morro om noen hadde mulighet til å poste sine resultater ?

[Yvette]

Jeg tror at dersom legene hadde opplevd på egen kropp hvilke plager vi må leve med ofte i mange år før de gjør noe med det, så hadde nok pipa fått en annen låt hos dem. Jeg tror nemlig at legene ofte ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å leve med en sånn type utmattelse og trøtthet som det vi opplever som er kronisk syke. At det går an å bli like sliten av å gå ut og hente posten, som det en maratonløper er etter et løp, er nok vanskelig for dem å forestille seg.

Min lege har hypothyreose. Sikkert bra medisinert siden der er lite forståelse for mine spørsmål og plager. Og selvfølgelig på Levaxin siden noe annet er uaktuelt.

[Hansen]

Har også vært hos en lege som var Levaxinbruker.
Han var på infeksjonsklinikken på Ullevål og jeg var der for ME-utredning. - er vel hesleopplysninger så jeg opplyser ikke noe navn, men på mitt spørsmål stillt januar 2004 om Armour, påsto denne eldre herre at han ikke visste hva det var.

Hvor mye peiling har du på Hypothyreose da.......?

[rainbow]

Jeg er ei 27 år gammel jente (eller dame ) som er gift og har to barn. Problemene mine startet for 6 år siden, da jeg ble mor for første gang. Den gang prøvde jeg å få hjelp av min daværende fastlege, men han avblåste symptomene mine som psykiatriske eller "bare stress" . Tok det også opp med jordmor og helsesøster, men heller ikke der var det noen hjelp å få. Dermed var jeg på egenhånd med en skrøpelig helse, og mange ubesvarte spørsmål.

På grunn av at jeg den første tiden etter symptomdebutt ikke hadde krefter til noen langtrekkelig utredning, og heller ikke hadde støtte fra familie eller andre nære gav jeg opp å få hjelp. Ved hjelp av internett fant jeg frem til ME, som jeg fant ut passe svært godt med mitt symptombilde. Det gav meg ro fra tanker om at jeg kanskje kunne ha MS eller kreft, som også kunne forklart mye av symptomne mine. Jeg begynte å leve etter prinsippet om aktivitetsavpassing, og ble gradvis bedre. I årene som har gått har det vært perioder med bedring og tilbakeslag.

Nåværende status:
tretthet/slapphet
lange perioder med intens indre frost
vandrende leddsmerter og feberverk i kroppen
mye småkramper i hele kroppen
kroppsdeler som sovner selv om de ikke er i trykk
kraftløshet i ekstremiteter
svimmelhet
økt søvnbehov
lavt BT, i dårlige perioder kan overtrykket ligge på rundt 90
tåler dårlg fysiske og psykiske belastnigner
forhøyet anti-TPO (rundt 1300 på siste prøve for ca.6mnd siden)
ellers normale stoffskifteprøver
en del ubalanser i vitaminer/mineraler
jobber to dager i uken (50% sykemeldt)

Min nye fastlege mener jeg har ME, på grunnlag av min sykehistorie. Selv har jeg liten tro på at ME er en reel sykdom. Tror at alle som har diagnosen er syke, men at det ligger forskjellige andre, uoppdagede sykdommer bak MEen deres. Gjør jo jobben mye lettere for legene at de har en bås å putte alle disse menneskene i, som de mislykkes i å diagnostisere. Pasienten er glad at dem faktisk får en diagnose, og legen kan sende dem hjem med beskjed om at tilstanden ikke lar seg behandle, men at de nå kan få uføretrygd slik at de kan tilbringe resten av livet på so****. Uholdbart synes jeg. Jeg for min del gir meg ikke får svar på hva som faktisk feiler meg, og får behandling for det. For tiden er jeg til utredning hos nevrolog.

Huff, ser at dette ble skrekkelig langt

glemte foresten å nevne problemer med hukommelse og konsentrasjon.