Hei

[rainbow]

Jeg er ei 27 år gammel jente (eller dame) som er gift og har to barn. Problemene mine startet for 6 år siden, da jeg ble mor for første gang. Den gang prøvde jeg å få hjelp av min daværende fastlege, men han avblåste symptomene mine som psykiatriske eller "bare stress". Tok det også opp med jordmor og helsesøster, men heller ikke der var det noen hjelp å få. Dermed var jeg på egenhånd med en skrøpelig helse, og mange ubesvarte spørsmål. På grunn av at jeg den første tiden etter symptomdebutt ikke hadde krefter til noen langtrekkelig utredning, og heller ikke hadde støtte fra familie eller andre nære gav jeg opp å få hjelp. Ved hjelp av internett fant jeg frem til ME, som jeg fant ut passe svært godt med mitt symptombilde. Det gav meg ro fra tanker om at jeg kanskje kunne ha MS eller kreft, som også kunne forklart mye av symptomne mine. Jeg begynte å leve etter prinsippet om aktivitetsavpassing, og ble gradvis bedre. I årene som har gått har det vært perioder med bedring og tilbakeslag.

Nåværende status:
tretthet/slapphet
lange perioder med intens indre frost
vandrende leddsmerter og feberverk i kroppen
mye småkramper i hele kroppen
kroppsdeler som sovner selv om de ikke er i trykk
kraftløshet i ekstremiteter
svimmelhet
økt søvnbehov
lavt BT, i dårlige perioder kan overtrykket ligge på rundt 90
tåler dårlg fysiske og psykiske belastnigner
forhøyet anti-TPO (rundt 1300 på siste prøve for ca.6mnd siden)
ellers normale stoffskifteprøver
en del ubalanser i vitaminer/mineraler
jobber to dager i uken (50% sykemeldt)

Min nye fastlege mener jeg har ME, på grunnlag av min sykehistorie. Selv har jeg liten tro på at ME er en reel sykdom. Tror at alle som har diagnosen er syke, men at det ligger forskjellige andre, uoppdagede sykdommer bak MEen deres. Gjør jo jobben mye lettere for legene at de har en bås å putte alle disse menneskene i, som de mislykkes i å diagnostisere. Pasienten er glad at dem faktisk får en diagnose, og legen kan sende dem hjem med beskjed om at tilstanden ikke lar seg behandle, men at de nå kan få uføretrygd slik at de kan tilbringe resten av livet på so****. Uholdbart synes jeg. Jeg for min del gir meg ikke får svar på hva som faktisk feiler meg, og får behandling for det. For tiden er jeg til utredning hos nevrolog.

[rainbow]

Huff, ser at dette ble skrekkelig langt

glemte foresten å nevne problemer med hukommelse og konsentrasjon.

[Lisbeth]

Hei rainbow, velkommen hit til forumet

Det er trist å lese at du (også) har blitt behandlet på en avfeiende og arrogant måte av helse(u)vesenet. Men samtidig virker det som om du er på rett spor, du vil ikke finne deg i en ME-diagnose og deretter godta at du må ha det slik resten av livet.

Jeg håper du har mulighet til å bruke andre hjelpemidler enn fastlegen din, kort og godt fordi du ikke har tid til å kaste bort tid på ham. Du har mange symptomer som tilsier at du ikke har det bra, og det er ille å se at du er så ung på toppen av det hele.

Stå på for deg selv, det er ingen som gjør det for deg
Jeg håper du finner den rette hjelpen og ønsker deg lykke til

[Hansen]

Anti-TPO på 1300 må jo bare anspore en fagmann til å gå videre for å finne ut om kjertelen er syk. Jeg kan ikke forstå annet. En lege som ikke gjør det bør du etter min mening bare bytte ut.
Dette er en måling du bør sentrere feilsøkingen rundt og kreve av den at man kommer med en god forklaring på hvorfor den er så høy.

Hvis ikke legen din vil henvise deg til endokrinolog på sykehus, så finnes det jo andre.........
Nå vet jo ikke hvor lett det er for deg å finne en privat klinikk som kan noe om stoffskiftet, men det finnes en god del.
I Oslo er jo Balder-klinikken den eldste, men det er kommet flere.

Jeg vil iallfall ikke anbefale deg å "overse og holde ut".
Det blir bare verre, og om det er stoffskiftet kan symtomene bli vanskeligere å bli kvitt også.