Skal jeg kreve medisiner?

[Hella]

Hei!
Først må jeg takke for svar da jeg skev inn her litt tidligere i høst. Da lurte jeg på om jeg hadde begynnende stoffskifteproblemer. Verdiene jeg hadde målt var da på:
Mai:
S-TSH: 3,9 (0,20-4,0)
S-Fritt T4 12 (9,0-22,0)

Juni:
S-TSH 4,2 (0,20-4,0)
S-Fritt T4 10,3 (9,0-22,0)
S-Anti-TPO 141 (<35)

Jeg skulle til legekontroll og ville være litt forberedt. Legen ville ikke gi meg medisiner. Han mente at hvis jeg først begynte med medisiner, ville jeg måtte ta det resten av livet, han trodde vel kanskje at dette ville gå over av seg selv. Han ba meg ta ny prøve før snøen kom, og det har jeg gjort. De nye verdiene er:
Oktober:
S-TSH 4,0 (0,20-4,0)
S-Fritt T4 10,0 (9,0-22,0)
S-Anti-TPO 79 (<35)

Anti TPO er synkende, betyr det at betennelsen er på vei tilbake?
T4 går ned mot nedre grensen for hver måling, mens TSh ligger ganske stabilt. Men jeg føler meg dårligere og dårligere. Går rundt med en klump i halsen, harker og kremter og føler at jeg ikke får puste. Selv ett lett trykk mot halsen gjør vondt. Våkner om natte for hendene "prikker". Er kjempetrøtt. Måtte stoppe bilen hjem fra jobb på fredag fordi jeg holdt på å sovne - og da hadde jeg bare jobbet fra kl 09.00 til 12.00! Er sliten og tung i kroppen.
Egentlig ville jeg droppe å bestille legetime, fordi jeg tror at legen ikke vil gi meg medisiner på dette grunnlaget. Han er veldig opptatt av anti TPO og så lenge den går nedover mener han at alt er bra. Legesekretæren ville jeg skulle bestille time, så jeg gjorde det.
Hva gjør jeg nå? Bør jeg kreve medisinering? Eller er det lurt å vente litt til?
Jeg er nemlig ikke så flinkt til å kreve noe til meg selv, og trenger litt oppmuntring til å gjøre det. Dere virker så flinke og kunnskapsrike på dette, så jeg håper noen kan gi meg et tips på om det er lurt å vente med medisinering eller om jeg bør starte nå.

Hilsen Hella

[Hansen]

Hm. Det siste du skriver der er nok slik vi er i den situasjonen du er i akkurat nå antar jeg ?
Anti-TPO testen er ikke særlig stabil og nøyaktig. Den kan også reagere på noe som ikke er antistoffer også. I følge www.furst.no så kan man ikke bruke testen til å følge med på en utvikling av kjertelens tilstand.
Ofte har midlertidige tilstander en lav anti-TPO måling slik du har.

Synes du forklarer dine symptomer ganske greitt og at du trenger stoffskiftehormoner er åpenbart.
Legen din er kanskje i tvil om dette er en forbigående eller en permanet situasjon du har, og noe tyder på at legen antar at å sette igang hormonbehandling er ireversibelt.
Derom strides man jo, men man kan jo ikke la kua dø på enga heller. (uten sammenlikning forøvrig )

Det er mange (bla. meg) som ikke har utslag på anti-TPO testen - og som likevel har opplevd at kjertelen blir uvirksom. Så man kan ikke bare gå etter denne testen.
Man må tenke litt på personen også.

Og - jeg synes ikke du skal droppe legetimen din. Det er viktig å formidle at du ikke har det bra. Gjør det ofte.

[cathrin]

Jeg har heller ikke antistoff, men jeg er da syk for det. Dersom legen din fortsetter å ikke ville hjelpe deg ville jeg byttet lege.

Jo lengre tid du er syk uten å få behandling desto lengre tid vil det gå før du føler deg bedre.

Lykke til.

[Yvette]

Har heller ikke antistoff, men trenger thyroxin. Kjertelen er "død". Hvorfor vet jeg ikke, men Anti-TPO<3. Slik har målingen vært hver gang siden jeg tok første målijng for ca 2 år siden. Hadde da fT4 på 12. Ser at du er lavere. Og i tillegg har du mange symptomer.

Synes du skal gå til legen og ta gjerne med deg seriøs informasjon. Du finner mange linker her på forumet. Lykke til!

[kris]

Jeg synes kanskje det kan se ut som legen din har rett, jeg, og at dette er en forbigående hypotyreose. Kanskje. Men du skal selvfølgelig fortsette å følge med på prøvene dine, og du kan godt mase litt på å få prøve Levaxin. (Men "kreve" noe kan man dessverre aldri gjøre.)

Det jeg uansett ville undersøkt hvis jeg var deg, var en del anemiprøver. Mange mangeltilstander kan gi lignende symptomer som lavt stoffskifte. Be om å få tatt prøver av ferritin (jernlager), B12, folsyre, MMA og homocystein (B-vitaminprøver), og ionisert kalsium, PTH og 25(OH)vitamin D (kalsiumstoffskiftet). Kanskje det vil komme fram noe der som kan forklare ting. Særlig det siste; vitamin D og kalsiumstoffskiftet, bør du undersøke, ut fra symptomene du beskriver ("prikking" i hendene, trett og sliten).

[Anne Ma]

Hei Hella
Kanskje du burde ta prøver for andre antistoffer mot kjertelen også. Slik som anti-TG og TRAS (TSH receptor antistoff). Det kan godt hende du har andre prøver som kan bekrefte/avkrefte stoffskifteproblemer.

Selv har jeg ingen anti-TPO, men har de andre 2. Som du kan lese her på forumet, så er det mange historier, og mange har vært syke i mange år før blodprøvene viste sykdom.

Jeg ville prøvd medisin om det var mulig, men min erfaring er jo slik som min erfaring er ;)

[Hella]

Takker for svar!

Jeg tror selv det kan være lavt stoffskifte, selv om det beste hadde vært om det var noe annet som gikk over av seg selv...
Jeg har en mor, en mormor og mormors søster som alle har/hadde lavt stoffskifte. Så det spørs vel ikke om jeg har noen arvelige gener der. Etter å ha født mitt andre barn for 11 år siden, sa legen til meg at jeg burde følge med på stoffskifte, det var nok i nær grensene da også.
Jeg har tatt en prøver på en del andre ting, bl.a jern og b12. Alt lå innenfor referansegrensene. Jeg skal skrive opp de andre prøvene dere har anbefalt og få tatt dem.

Av og til lurer jeg på om jeg er hypokonder, at jeg bare leser om symptomer - og så har jeg dem. Men det kjennes jo så reelt ut! Derfor blir jeg litt usikker når jeg er hos legen også. Jeg kjemper med nebb og klør og "krangler" med legene når det gjelder min multifunksjonshemmede datter, men er lite flink på egne vegne. Jeg tar legetimen, ber om å få tatt prøver jeg evt. ikke har tatt, og så får jeg se hva som skjer.
Følger med dere her på nettet. Ser at mange sliter og synes det er fantastisk at dere har overskudd til å hjelpe andre og hverandre!

[Lissa]

akkuratt det der med å bare ha krefter til å kjempe for barna, kjenner jeg så utrolig godt igjen...
selv har jeg en døv datter og jeg skal love deg at vi sliter med systemet.
min datterer jo frisk, så det er ikke helsvesenet vi har så slitsom erfaring med, trygdekontor, kommune og barnehage/skole er våre værste "fiender"...

jeg har ikke hatt krefter til å skulle utrede meg selv også oppi alt dette her. det har bare ikke vært noe igjen etter at jeg har vært, mor, sekretær, advokat, talsperson, og vært på møter på trygdekontor, sosialkontor, skolekontor, ansvarsgruppemøter, PP-kontor...

jeg føler meg også som en hypokonder... i alle fall gjorde jeg det før jeg fikk diagnosen. jeg hadde allerede stempelet som lat :( jeg sov jo hele tiden...

jeg harfortsattmasse syptomer, men de er ikke like fremtredende som de var før jeg fikk Thyroxin. nå trenger jeg bare 10-12 timer søvn for å føle meg nogenlunde ok... ikke 14

[Hella]

Ja, det er utrolig slitsomt å kjempe og krangle for rettigheter barna faktisk har. Vi sliter også med hele hjelpeapparatet rundt datteren vår, og må forholde oss til mange forskjellige personer og instanser hele tiden.

Det å ha et sykt barn i seg selv takler jeg fint, det er alt arbeidet rundt henne og med de som egentlig skal hjelpe, man blir sliten av. Og da får en ikke mye tid eller overskudd til seg selv. En skal være sterk da hvis en blir syk!

Lykke til videre Lissa og prøv å ikke glemme deg selv oppe i det hele!
(lett å si, men ikke å praktisere...)