Høysensitive personer

[Bettie B.]

Vet ikke helt hvor det er riktig å opprette denne tråden, men prøver her.

Jeg fant denne linken, til foreningen for høysensitive personer: http://www.hsperson.no/
Hadde aldri hørt om det før, men jeg passer nok godt inn i beskrivelsen - var i hvert fall godt innenfor etter å ha tatt selvtesten.

Ifølge sidene her er det mange som meg, som mistrives med høye lyder og andre sterke sansestimuli, som har behov for å være mye alene og har begrenset kapasitet til å være sosial + mange andre "egenheter". De anser det ikke som en diagnose, men et personlighetstrekk, og at det kan omfatte inntil 20% av befolkningen.

Når jeg tenker tilbake er jeg usikker på om jeg var slik som liten og ung, men er det i alle fall nå. Det skulle vært interessant å vite hvordan det står til med hormonsystem og binyrefunksjon til de personene som har det slik, jeg synes mye av det kan minne om binyresvikt?

[tussemaja]

Takk for link BettieB
Dette er akkurat sånn min datter har det.
Alle blodprøver er fine, legene finner ikke ut hvorfor hun er så sliten til enver tid.
Intressant :-)
Klem Tussemaja

[VibekeW]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av dette, og slik har jeg hatt det i hele mitt liv. Jeg hørte om dette for første gang for ett år siden, da var jeg veldig sliten og ble stresset f eks av alle de sosiale mediene jeg var medlem av og som innhentet meg litt på en måte. Meldte meg derfor ut av FB f eks, slettet hele profilen og syntes det var herlig å slippe info om alle som drakk kaffe om morgenen eller all reklamen. Jeg ble også mer bevisst min bruk på nettet og skjermet min egentid.
Jeg har lenge reagert på høye lyder og blir sliten av store mengder mennesker. For noen år siden kuttet jeg ut kino, for det blir for voldsomt for meg.
Men...jeg er noe skeptisk til dette.

For ett år siden, da jeg fikk tips av en venn om denne siden, syntes jeg så mye stemte, og begynte derfor å beskytte meg selv fra voldsomme inntrykk og å verne tiden min så jeg fikk noen timer alene i ro og mak for å hente meg inn igjen. Og det er jo bra det, at jeg slutter å se på alt det andre mennesker får til og hvor sosiale de er, men heller tar hensyn til meg og mine behov og derfor går og legger meg tidlig når jeg er på en konferanse f eks. Faren er at man aksepterer å fungere f eks 50% pga en "personlighet". Hvorfor trenger jeg å være alene og blir sliten av for mange mennesker rundt meg? Hvorfor er jeg så høysensitiv? Jeg tror ikke det er noe jeg bare er og er født med. Nå viste det seg at en årsak til at jeg kjente det slik for ett år siden, var at jeg hadde utviklet høyt stoffskifte. Muligens har jeg slitne binyrer også.
Så jeg synes det er bra med denne informasjonen, og ser at det kanskje er derfor jeg trives så utrolig godt med min samboer som også er mye den samme typen som trenger å være mye alene og bare holde på med sine ting. Andre har det bra sammen pga felles interesser. Vi har det så godt sammen pga at vi har så lik rytme på en måte. Samtidig er det viktig å være klar over at man også kan være syk.

[Vigdis]

Ifølge sidene her er det mange som meg, som mistrives med høye lyder og andre sterke sansestimuli, som har behov for å være mye alene og har begrenset kapasitet til å være sosial + mange andre "egenheter".

De to første kan være binyresymptomer, de siste kan handle om at stoffskiftet ikke er helt der det skal.

Da binyrene mine var på det verste, lå jeg på sofaen i stua og holdt nesten ikke ut at mannen min lyttet på værmeldingen på kjøkkenet. Å gå på biblioteket, som er ganske stille, var en grusom øvelse i massive sansestimuli, jeg følte meg overkjørt av en truck etter at jeg hadde vært der i ti minutter. Osv. Når dosen min med stoffskiftemedisiner blir for lav, bedriver jeg sosial tilbaketrekning, jeg orker nesten ikke åpne munnen for å snakke med folk, det er for anstrengende.

Har du fått sjekket binyrene skikkelig, Bettie B?

[Bettie B.]

Takk for at du spør!

Binyrene mine er ikke sjekket med annet enn blodprøver for omtrent et år siden, og lå da fint innenfor normalområdet. Det ble tatt S-Kortisol, P-ACTH og S-Aldosteron. Jeg har ikke tatt noen spyttprøve. Likevel tror jeg nok at det ikke står til med dem helt som det skal (har lest boka til Wilson "Binyretræthed"). Jeg bruker lang tid på å hente meg inn etter stressende hendelser, gjerne en uke eller mer før jeg føler at jeg er "oppe og går" igjen. Det har vært mange påkjenninger i livet mitt de siste årene, så det samsvarer nok med forklaringen om at binyrene etter hvert ikke klarer å hente seg inn igjen for hver gang.

Men - jeg skal straks i gang med å prøve binyrestøtte som jeg har fått på resept, som legen mente det var grunn til å prøve fordi jeg kommer meg så sent etter stress, og fordi det svimler for meg når jeg reiser meg fort opp (ortostatisk hypotensjon). Jeg ble så lettet - ikke bare visste hun om binyresvikt og kom inn på det uten at jeg hadde sagt noe om det selv, men ville skrive ut binyrestøtte til meg selv om blodprøvene er normale, bare på bakgrunn av symptomer Jeg er spent på om jeg vil merke noe resultat av dem, prøver det nå sammen med nytt forsøk på kombinasjon av Levaxin og Armour. Det er mulig at forrige forsøk med Armour ble mislykket fordi binyrene var i dårlig stand, og fordi jeg gikk for fort fram ... ?

Produktet jeg har fått skrevet ut heter Electrolyte Deficiency fra Empirical Labs, og inneholder: Vitamin D, Calcium, Phosphorus, Sodium, Kidney substance (freeze dried) adrenal substance (freeze dried) heart substance (freeze dried) betaine. Noen som kjenner til det?

Jeg kjenner meg ellers godt igjen i det du forteller om å være følsom for lyder. For noen uker siden var jeg på konsert, og da den var ferdig, var det stående applaus for solisten og orkesteret. Bak meg sto en mann og klappet så høyt at det gjorde fysisk vondt i ørene mine .... men i en sånn situasjon kan en jo ikke akkurat holde seg for ørene.

[Vigdis]

Da er min gjetting at du har store problemer med binyrene,og ikke er en høysensitiv person, Bettie B.

Min erfaring med blodprøver og binyrer er følgende: jeg tok en blodprøve som ifølge spesialisten viste at alt var helt strålende med binyrene. Ca et halvt år etterpå tok jeg spyttprøver som skrapte ganske så bra nederst i dette f or b an n n e d e normalområdet. Min nye lege kalte tilstanden for "nesten Addison's". Og ut fra formen min et halvt år før, da blodprøven ble tatt, tror jeg ikke det sto særlig bra til med binyrene da heller.

Håper medisinen du har fått vil hjelpe deg