Hjelp.... gått på veggen...

[Anne Ma]

Hei Thomas

Tror nok du må gi Levaxinen en del uker til før de store forandringene starter å komme. Hos meg tok det nok 2-3 måneder før jeg virkelig kjente store forandringer. De kommer liksom snikende på deg. Blitt bittelitt bedre hele tiden liksom Som deg var det humøret som først bedret seg og så kom andre ting etterhvert.

Forbered deg på at tilfriskningen plutselig stopper opp, og blir stående stille lenge, før den starter opp igjen og tussler sakte avgårde ;) Men siden du er mann, så er det fakisk mye større sjanse for at du får god virkning av Levaxinen. Så du kan bli fort mye bedre

[Thomas]

Har vært hos psykologen i dag...
Prøveresultatene fra nevropsykologen og tester jeg har tatt hos DPS viser det samme... Endelig har jeg fått en diagnose: ADHD

Nå er det bare å vente ca 5 uker før en ny lege skal vurdere meg for medisinering av dette...


Har nettopp fullført 3 uker ferie hvor jeg har følt meg helt pyton. Var hos en turnuslege i dag og fikk 2 uker sykemelding.
Skal forsøke å komme meg litt bort nå... Det trenger jeg!

[Hansen]

Kom litt seint inn Thomas, men kan bare si at jeg kjennte godt igjen beskrivelsen din. Jeg blei og for varm i varmen - men også for kald i kulda. Det siste er verst ! Det tar mange måneder før thyroxin virker for fullt, og det er også slik at det finnes inge snarveier. Det nytter feks ikke ta litt mer av det en stund - det blir bare verre.
Noe som undrer meg litt : når du går slik leeenge uten thyroxin, som du (og jeg) har gjort. Kan ikke det virke inn på en ADHD diagnose ?
Jeg mener bare at det er lett å reagere som om en har ADHD når en går slik ?
Men altså - bare tanker fra meg.
Lykke til iallfall !

[heisann]

Hei Thomas.

Ønsker deg lykke til!!!

Og bare som en liten oppmuntring, jeg har levd helt som vanligt i 7 år av de 8 som jeg har vært hypo, så det går ann. Når leve-som-normalt-dosen min ble funnet var det herrens-glade-dager!!!! Så det går ann, selv om alt er hardt og slitsomt til en finner den dosen.

Igjen lykke til, detta skal nok gå bra!!!

[Thomas]

Tok ut 14 dager sykemelding nå...

Trodde det skulle bli befriende å få en endelig diagnose på hvorfor jeg sliter med konsentrasjonen, rykninger i kroppen m.m.
Hadde vel håpet at det var noe man kunne "fikse".

Fikk litt tid til å tenke i helgen og innser nå at jeg har to sykdommer som jeg kommer til å måtte behandle livet ut, mest trolig...
Selv om symptomene etter hvert vil bli mer og mer borte så kommer sykdommene alltid til å ligge der.

Tanken på at jeg må ta medisiner resten av livet virker på meg veldig deprimerende...
Hjelper ikke at jeg i tillegg begynner å få vondere i skulderen igjen og at jeg blir dønn sliten i hendene uten å gjøre så mye...

Prøver å holde motet oppe, men for øyeblikket føler jeg at framtiden er mørkere enn nødvendig...

[brits]

Hei Thomas,

Jeg kan ikke bidra med så mye når det gjelder lavt stoffskifte, men jeg har også vært gjennom en lang periode med mye plagsomme symptomer. Kanskje jeg kan gi deg et lite tips...

Da jeg fikk diagnosen sist desember noterte jeg ned blodprøveresultatene, medisindose og form. Den dagen jeg begynte å notere satte jeg formen til 2 på en skala fra 0 til 9 (er litt usikker på topptallet). Jeg bestemte at 0 var sengeliggende hele dagen uten krefter til noe. Dette har jeg gjort hver dag (laget et skjema på Excel) og hver måned regner jeg ut gjennomsnittet. Dette har gjort at jeg jeg faktisk kan se at det har gått framover. Jeg har fremdeles tunge dager, men jeg kan se på notatene mine at det går sakte men sikkert framover.

Gjennomsnittet for
desember var 2,7.
januar......var 4,0
februar.....var 5,0
mars........var 5,1
april.........var 5,0
mai..........var 6,6
juni..........var 6,3
juli...........var 6,9
august......fram til nå er snittet på 7,5 og jeg holder fingrene krysset

Hvis jeg ikke hadde dette "beviset" , så tror jeg ikke at jeg ville klart å se hvor stor framgangen egentlig har vært. Vi glemmer så lett ut hvordan ting egentlig var.

Veldig mange opplever gode resultater når de får rett medisin og rett dose. I utgangspunktet er det ingenting som sier at dette ikke skulle gjelde deg også. Hvis du mot formodning opplever problemer, så vil du få god hjelp av "veteranene" her.

Stå på - lysere tider i sikte.

[Anne Ma]

For en flott måte å oppmuntre på Brits!! Jeg ble optimist av det
Takk for det. Og du har helt rett i at det er fort å glemme hvor dårlige vi var da vi ble medisinerte. Det er ikke like enkelt å huske alt så "fjerne" som vi er...

[Thomas]

Da var jeg ferdig med 2 uker sykemelding, men føler meg fortsatt ikke klar til å gå tilbake i jobb...
De siste ukene har livet vært et sant helvete og alt har vært tungt og vanskelig.

Var hos min far forrige uke. Veldig avslappende å komme bort fra alt. (nesten i alle fall).

Skal til legekontoret på mandag for å ta blodprøve og bestille oppfølgingstime. Får be om en sykemelding samtidig.
Kan ikke han gi meg det så får jeg snakke med DPS. Legen der er mye enklere å prate med.

På forrige sykemelding ble diagnosen "mild depresjon, tilbakevendende" benyttet. Det stemmer faktisk bra med det jeg opplever.

Jeg trodde jeg taklet sykdommen, men føler nå at jeg stanger hodet i veggen og har mest lyst til å bare legge meg ned og bli borte.............

Trodde virkelig ikke at dette skulle bli så jævelig... Nå vet jeg jo hva som feiler meg, men allikevel går jeg rundt med usikkerhet og depresjon.

Ganske håpløst å føle tårer presse på rett som det er... Det passer liksom ikke at en mann på 32 år skal begynne å sippe......


Føler meg tom innvendig... Kraftløs og tiltaksløs... Samtidig som ADHD gir meg smålopper i blodet så jeg ikke klarer å sitte i ro og slappe av...

Som jeg gleder meg til den dagen man kan koble en USB kabel til skallen og installere et nytt operativ-system...
Virker som jeg har fått et eller annet dårlig fra Microsoft... (Win ME???)

Heldigvis har jeg beholdt humoren, men jeg føler også at jeg benytter denne som et skalkeskul eller en maske for ikke å vise noen rundt meg hva jeg virkelig føler og hvordan jeg virkelig har det...

Vel....
Da har jeg vel fått blåst ut litt igjen...
Skulle egentlig bare opp for å tisse, men havnet her...
Ikke lett å skrive på data når brillene ligger igjen ved sengen og jeg ikke har tiltakslyst til å hente dem...

[cathrin]

Ønsker deg god bedring Thomas

Virker som om du fremdeles ligger litt lavt i T4 så det er ikke rart at du ikke føler deg helt på topp.

[brits]

Du spurte hvordan jeg har det for tiden.... jeg har lyst å svare at det er veldig leeeeenge siden jeg har vært i såpass akseptabel og stabil form gjennom dagen som jeg har vært i det siste. Det betyr at de fleste plagene nå er nærmest borte, men det er noe som henger igjen. Dette "noe" er vanskelig å definere, men det er som om gnisten er slukket Crying or Very sad
Bedringen har ikke kommet gradvis som en skrå oppadgående linje; nei, det har gått to skritt fram og et tilbake. Noen ganger har det gått både to og tre tilbake, men hver gang det har gått fram så har det vart lengre og lengre. Det samme med de dårlige periodene. De ble også gradvis kortere.

Jeg klager egentlig ikke fordi når jeg ser meg tilbake til desember og sammenligner med i dag så kan formen ikke sammenlignes. Er så mye bedre. Det har vært perioder underveis der jeg har trodd at jeg holdt på å bli alvorlig psykisk syk fordi jeg følte meg så rar. Jeg var virkelig redd. Det er jeg heldigvis ikke lengre.

Jeg har hele tiden fulgt med på blodprøveresultatene og sammenholdt de med form og dose med medisin.

Jeg vet ikke om ovenforstående kan være til noen trøst, men det har tatt ganske lang tid å føle seg sånn noenlunde normal. Det kommer enda dager da (både i går og i dag) som er pyton igjen, men nå vet jeg at det varer ikke lenge før det snur igjen.

Lykke til videre!

(et råd til deg under Ting og Tang , men du vet det kanskje )