Jeg fikk vite for ca. åtte mnd siden at jeg har lavt stoffskifte, er 28 år.

[liten]

I morgen skal jeg til endokrinologen! Han er veldig hyggelig privat, så jeg håper han er det profesjonelt også.

Har tenkt å spørre om følgende:
* Hvordan p-piller påvirker kroppen min med hypotyreose, og hvilke som er best for meg
* Hvordan det vil være å bli gravid igjen, om det er større fare for abort, nedsatt fertilitet og misdannelse hos fosteret.
* Om sangstemmen min kommer til å bli bedre igjen.

Og selvfølgelig om han synes dosen min ser ok ut.
Glemt noe viktig?

[liten]

Var hos endo for første gang i dag, og det var positivt!
Legen har selv en kone med hypo, sikkert derfor han spesialiserte seg innen akkurat dette feltet.

Han tok seg god tid, og tegnet og forklarte slik at jeg forsto hva som egentlig skjer i kroppen. Det har ingen annen lege tatt seg bryet med, bare slengt rundt seg med TSH, T3 og T4 uten å si hva det betyr.
I.o.m. at jeg sliter litt med konsentrasjonen og hukommelsen, klarer jeg ikke å gjengi hva han sa, men der og da skjønte jeg det.

Jeg fikk hypo-diagnosen i januar 2005, da min førstefødte var 5 måneder. Da var TSH på 163, og det kan tyde på at jeg har hatt det før, men ikke oppdaget det før svangerskapet.

Legen svarte også på spørsmålene mine:

1) Kan jeg bli kvitt hypotyreosen?
Nei, det er det så godt som ingen mulighet for

2) Vil jeg bli symptomfri noen gang?
Nå som jeg er stabilisert, vil jeg trolig bli symptomfri innen 1,5-2 år. Hvis ikke jeg blir det, må vi skylde på noe annet enn stoffskiftet, sa han.

3) Hvordan vil p-pillebruk påvirke stoffskiftet?
JEg kan bruke vanlige p-piller, helst ikke minipille. Gode nyheter, for jeg slengte pillene mine da jeg fikk diagnosen. Ville ikke kødde mer med hormonene enn høyst nødvendig.

4) Kan jeg tørre å få barn igjen?Ja, det skal ikke være noe problem, så lenge man holder øye med stoffskiftet. Det var imidlertid lurt av meg å vente til jeg var stabilisert.

Vi snakket også en del om å ha en "usynlig" sykdom, at man lett kan føle at andre ser på en som hypokonder (det har jeg tenkt mang en gang!). Det var akkurat som han leste tankene mine, for han sa at jeg ikke måtte føle meg som en dårlig mor fordi jeg ikke alltid orker å leke og tulle. Han beroliget meg også og sa at det vil bli annerledes neste gang.

Nå skal jeg fortsette med samme dose, som er 125 mikrogram LEvaxin daglig, og i august skal jeg ta nye prøver.

Jeg er kjempefornøyd!

[madonna]

Så det går så lang tid etter man er stabilisert! Jeg gleder meg til jeg er det og.. Jeg har gått med ustabilt stoffskifte siden 04, det nærmet seg for en stund tilbake, men har gått tilbake til lavere igjen.

Men godt at du har en flott lege som forklarer deg det du trenger.

[Anne Ma]

Jeg vil også til den endoen ;)

[Stina]

Hvor kan vi få tak i han?

[liten]

Han er svensk, og er på et Vestlandssykehus to uker i måneden, så det er kanskje litt tungvint hvis man ikke bor her i området.

[kris]

Hvilket Vestlandssykehus?


(Du kan godt svare på PM hvis du vil.)

[madonna]

Er det mulig å få høre dine stoffskifte verdier?

[liten]

Nå, mener du?
Jeg går ikke rundt og husker sånt, men TSH var i hvert fall 0,3, så det er jo fint.
Da jeg ble diagnostisert i januar i fjor var den 163
To leger har nektet å tro meg når jeg forteller det, fordi det er så høyt.
TSH kom ikke på under 1 før nå i vår.

[baremei]

3) Hvordan vil p-pillebruk påvirke stoffskiftet?

Det der er høyst individuelt. Ingrid Norheim fortalte meg at etter oppstart på hormonprevensjon trenger mange en liten økning i dosen. Det gjorde jeg også.

Jeg har bare brukt Nuvaring, og første gang jeg prøvde var jeg ikke stabil i formen, og det tok 3 uker før formen dalte - fort.

Neste gang tok jeg sjansen igjen fordi formen da hadde vært gansk stabil i noen mdr, og da gikk det bra.

Så sluttet jeg med dem igjen etterhvert som formen nærmet seg optimal, for kanskje å få "det siste lille" som trengtes. Ingen dramatiske endringer skjedde, meg jeg fikk mer pms og vondt i brystene et par uker før mensen, og kunne frese hvis noen flirte mens jeg gikk i trappa og holdt på puppene fordi det gjorde så vondt å smyge seg ned trinnene.

Det har roet seg igjen, og nå er det også greit.

Men hvorfor p-pille istedet for mini? Det er jo mindre hormoner i mini-pillen? Og hva med den ganske nye type mini, Cerazette, hvor man ikke er avhengig av å ta den til akkurat samme tid hver dag?